Samtidig med en fullstendig blackout fra regjeringer og offentlige helsemyndigheter om den sanne tilstanden av den pågående Covid-19-pandemien, bekrefter på nytt en studie nettopp publisert i tidsskriftet Nature Medicine av dr. Ziyad Al-Aly og kolleger i negativ retning skadene for vår helse, utgjort av å la SARS-CoV-2 infisere og re-infisere populasjoner under den uttalte politiske orienteringen for «Covid for alltid».

En av de mest skadelige løgnene om Covid-19 er at milde eller asymptomatiske infeksjoner ikke forårsaker noen skade på kroppen og derfor er av liten bekymring. Der de følger opp deres tidligere banebrytende studier adresserer Al-Aly og hans kolleger frontalt denne feilslutningen, og i kontrast til laissez-faire holdningen til [den føderale folkehelseetaten] Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Biden-administrasjonen, kommer de med en kraftig advarsel om den betydelige langsiktige skaden Covid-19 kan påføre kroppen.

Uansett hvor mildt det akutte sykdomsforløpet kan være, den vedvarende innvirkningen på ei rekke organsystemer kan i stor grad forhindre vårt langsiktige velvære. Studiene ledet av Al-Aly tvinger de medisinske vitenskapene til å revurdere opprinnelsen av kroniske sykdommer og for forvaltere av folkehelsen til å akseptere forebygging som et nødvendig første tiltak for å forsvare samfunn fra disse patogenene.

I deres forsøk på å forstå det langsiktige perspektivet av post-akutte følgetilstander [sequela] av Covid-19 (PASC), forklarte forfatterne av studien: «Det å adressere dette kunnskapsgapet er viktig for å utdype forståelsen av de post-akutte og langsiktige helseutviklingsforløpene til mennesker som hadde SARS-CoV-2-infeksjon, og vil informere omsorgen for personer med disse tilstandene.»

Som med deres tidligere studier anvender forfatterne de ekspansive databasene til US Department of Veterans Affairs. Deltakerne i den nåværende studien inkluderte en kohort av 135 161 amerikanske veteraner (114 864 ikke-sykehusinnlagte (non-hospiltalized, NH) og 20 297 sykehusinnlagte (hospiltalized, H)) som overlevde de første 30 dagene av deres Covid-19-infeksjoner og ble fulgt i tre hele år for å estimere deres risiko for død og forekomst av PASC gjennom oppfølgingsperioden. Sammenligningsgruppa besto av mer enn 5 millioner brukere av VA-helsetjenestesystemet uten bevis for tidligere SARS-CoV-2-infeksjon.

Resultater av død og PASC hos NH- og H-deltakere

Hva angår død så NH-deltakerne kun økt risiko for død det første året etter den akutte fasen av deres infeksjon sammenlignet med kontroller. Dette utgjorde en overdødelighetsbelastning på 16,2 per 1 000 personer.

H-deltakerne fortsatte imidlertid å se deres risiko for død stige selv inn i det tredje året etter deres initielle infeksjon. Det første året så disse deltakerne en overdødelighetsbyrde på 58,85 per 1 000 personer sammenlignet med ikke-infiserte. Denne raten fortsatte å klatre med ytterligere 14,15 overtallige dødsfall per 1 000 personer det andre året, og deretter med 8,16 overtallige dødsfall per 1 000 personer det tredje året, for en kumulativ rate på over 80 overtallige dødsfall per 1 000 personer.

Dette oversatt, H-deltakere med bare én tidligere infeksjon sammenlignet med ikke-infiserte kontroller kan forvente å se 8 prosent flere dø etter tre år. Gitt at estimater plasserer antallet personer innlagt på sykehus fra mai 2020 til april 2021 til mellom 3,25 og 3,95 millioner personer, vil dette føre til en betydelig undertelling av Covid-dødsfall.

Med hensyn til PASC (Long Covid) blant NH-deltakere nådde det treårige kumulative tallet 378,7 per 1 000 personer. Den høyeste raten fant sted det første året med 212,3, deretter 125,0 i det andre året og 41,2 i det tredje året. I tillegg fant forfatterne at den kumulative byrden av funksjonshemming-justerte-leveår (disability-adjusted-life-years, DALYs) på grunn av PASC nådde 91,2 per 1 000 personer. Selv om den avtok hvert år, forble den statistisk signifikant og forhøyet.

Til sammenligning, for H-deltakere, nådde det treårige kumulative antallet post-akutte følgetilstander (PASC) 2 392 per 1 000 personer, og belastningen av DALYs på grunn av PASC hadde nådd 766,2 per 1 000 personer eller 8,4 ganger høyere enn blant NH-deltakere.

DALYs brukes av forskere for å fange innvirkningen en sykdom har på menneskers liv utover dødelighetsrater. Dette er tidsbaserte tiltak som kombinerer leveår tapt på grunn av for tidlig død (Years of Life Lost—YLL) og tapte leveår på grunn av tid levd i tilstander med mindre enn full helse, eller år med sunt liv tapt på grunn av funksjonshemming (years lost due to disability, YLD). Statistisk representerer én DALY tap av det som tilsvarer ett år med full helse.

Dr. Al-Aly skrev til World Socialist Web Site,

Risiko for nye følgetilstander (PASC/Long Covid) avtar over tid hos både ikke-innlagte og sykehusinnlagte pasienter. Men risikoen forblir i det tredje året etter infeksjon og forårsaker 10 DALYs per 1 000 personer hos ikke-innlagte og 90 DALYs per 1 000 personer som ble sykehusinnlagt under akutt Covid.

Organsystemene der risikoen vedvarer hos ikke-innlagte inkluderer nevrologiske, gastrointestinale (GI) og pulmonale. Virus er kjent for å ha langsiktige nevrologiske effekter (f.eks. Epstein-Barr-virus/multippel sklerose), og tarmen kan fungere som et langsiktig reservoar for viruset. Kumulativt, etter tre år, bidrar Long Covid med 91,2 DALYs per 1 000 personer – høyere enn kreft og hjertesykdom. For kontekst, hjertesykdom og kreft forårsaker omtrent 50 DALY per 1 000 personer i befolkningen. Hjerneslag genererer omtrent 10 DALYs per 1 000 personer.

Mekanismer for Long Covid må belyses ytterligere, men antas å inkludere viral persistens, kronisk betennelse, immunitetsforstyrrelser eller en kombinasjon av disse.

Når PASC-dataene ble analysert etter organsystemer, blant NH-deltakere sammenlignet med kontroller uten infeksjon, var det økt risiko for organskade i alle 10 «organsystemer» – kardiovaskulær, koagulasjon, tretthet, gastrointestinal, nyre, mental, metabolsk, muskel- og skjelett, nevrologiske og pulmonale – i det første året etter infeksjon, ni i det andre året (alle unntatt nyre), og tre i det tredje året som inkluderer de tre organsystemene nevnt ovenfor av dr. Al-Aly.

For H-deltakere var alle de ti organsystemene som ble gjennomgått utsatt i årene ett og to, mens syv (alle unntatt nyrer, metabolske og muskel-skjelett) viste økt risiko i det tredje året.

Når disse ble ytterligere underkategorisert etter faktiske sykdomstilstander [Se figur 2 nedenfor fra studien], ble den virkelige innvirkningen av Long Covid på helsen til disse deltakerne tydelig åpenbart. Ved bruk av det statistiske begrepet forekomst rate ratio (incidence rate ratio, IRR) for å demonstrere den økte sykdomsbyrden, observerer man raskt at H-deltakere har betydelig høyere rater av akutt hjertesykdom. Rater for lungeembolisme forblir høye for disse pasientene gjennom hele studieperioden. Risikoen for akutt nyreskade vedvarer. Ratene for tap av lukt er astronomiske. De har også høyere risiko for opioidmisbruk, søvnforstyrrelser og selvmordstanker. Disse anliggendene, selv om på lavere rater, har også innvirkninger for NH-deltakere.

** image 3; caption: Forekomst-rate-ratio (IRR) av PASC opp til 3 år etter SARS-CoV-2-infeksjon etter pleiesetting i den akutte fasen. Varmekart inkluderer ikke-innlagte Covid-19 (n = 114 864; øverste rader) og sykehusinnlagte Covid-19 (n = 20 297; nederste rader) grupper. IRR-er ble estimert sammenlignet med ei kontrollgruppe uten infeksjon (n = 5.206.835). ACD, akutt hjertesykdom; AKI, akutt nyreskade; CKD, kronisk nyresykdom; DVT, dyp venetrombose; ESRD, nyresykdom i sluttstadiet; GAD, generell angstlidelse; GERD, gastroøsofageal reflukssykdom; IBS, irritabel tarm-syndrom; ICM, iskemisk kardiomyopati; ILD, interstitiell lungesykdom; NA, ikke aktuelt; NCD, nevrokognitiv nedgang; NICM, ikke-iskemisk kardiomyopati; PTSD, posttraumatisk stresslidelse; TIA, forbigående iskemisk angrep; VTE, venøs tromboembolisme. Hvis potensiell risikohorisont (ikke-signifikant (NS) celle med et numerisk IRR-estimat) for et utfall ble nådd i en tidligere periode, vil IRR-ene for dette utfallet i alle påfølgende perioder ikke bli estimert, og er indikert med grå celler med NA-er (ikke aktuelt) inne. [Foto av Cai, M., Xie, Y., Topol, E.J. et al. / CC BY 4.0]

Forfatterne advarte at selv om de med alvorlig Covid står overfor de hardeste langsiktige konsekvensene, er den absolutte byrden av Long Covid fortsatt høyest blant de med mild sykdom, der de skriver,

Ifølge en analyse fra samarbeidspartnerne i Global Burden of Disease (GBD) hadde rundt 90 prosent av personer med PASC mild Covid-19, som tyder på at selv om det er viktig å forebygge alvorlig sykdom, er strategier for å redusere risikoen for post-akutt og langsiktig helsetap hos personer med mild Covid-19 også nødvendig.

Al-Aly skrev til WSWS:

Vi er vant til å tenke på infeksjoner som akutte hendelser med helseeffekter som manifesterer seg rundt infeksjonstidspunktet. Dataene viser at Covid kan forårsake helseeffekter selv 3 år seinere. Jeg tror dette utfordrer den klassiske forestillingen om infeksjoner som forårsaker akutte helsehendelser. Jeg føler at Covid fortsetter å lære oss, og dette er en viktig ny lærdom.

Han konkluderte,

Historien for sykehusinnlagte mennesker er alvorligere – de har større risiko og lengre risikohorisont med en påfølgende sykdomsbyrde som er astronomisk mye høyere enn ikke-infiserte og høyere enn for ikke-sykehusinnlagte personer. Dette legger vekt på forebygging av sykehusinnleggelser via vaksinasjon, antivirale legemidler osv. Sykehusinnleggelse kan ha enorme og vidtrekkende effekter på folks liv i årevis, om ikke mer. Det å forhindre sykehusinnleggelse er svært viktig.

Men som Al-Aly hadde bemerket i en kongresshøring i januar 2024 om Long Covid: «Den beste måten å forhindre Long Covid på er å forhindre Covid i utgangspunktet. Det er ingen Long Covid uten Covid.»

Resultatene av denne siste studien bekrefter på nytt nødvendigheten av å forhindre den pågående overføringen av SARS-CoV-2 globalt, og understreker den ondartede omsorgssvikten som har preget responsen fra den kapitalistiske styringseliten på den pågående Covid-19-pandemien. De rådende maktene har påført verdens befolkning denne «masseinvalidiserende hendelsen», med potensielle helsemessige konsekvenser for hvert liv på denne planeten.