En perspektivartikkel om Long Covid skrevet av Ziyad Al-Aly og Eric Topol ble forleden dag publisert i tidsskriftet Science. Den gjennomgår det vitenskapelige samfunnets nåværende kunnskap om lidelsen, så vel som gjenværende kunnskapshull som det er kritisk viktig å løse. Artikkelen avsluttes med politiske anbefalinger om hvordan samfunnet bør gå videre for å studere, forebygge og behandle Long Covid.

Forfatterne er fremragende forskere og eksperter på Long Covid. Dr. Al-Aly er en lege-forsker ved Washington University i St. Louis. Han har bak seg ei rekke publikasjoner med høy innvirkning om Covid-19 og Long Covid og vitnet nylig for Kongressen under en høring viet lidelsen. Blant andre viktige artikler har han ledet studier om farene ved Covid-19-reinfeksjoner, konsekvensene av Long Covid etter mer enn to år, og sammenligning av konsekvensene av Covid-19 og influensa.

Dr. Topol er en vitenskapsmann som er utøvende visepresident for forskning ved Scripps Institute. Han var seniorforfatter på en sentral oversiktsartikkel om Long Covid publisert i Nature Reviews Microbiology. Han skrev en viktig artikkel i Science tidlig i pandemien som beskriver virkningene av Covid-19 på hjertet.

Disse forskerne starter deres perspektiv med å oppsummere det som er kjent. Lidelsen påvirker hvert organsystem og er ofte svekkende. Millioner av mennesker har Long Covid. Faktisk anslår andre forskere at 400 millioner mennesker er rammet over hele verden. Syndromet påvirker mennesker av alle aldersgrupper, kjønn og genetisk sammensetning.

Som forfatterne bemerker: «Long Covid vil ha vidtrekkende effekter som enda ikke er fullt verdsatt.»

Risikofaktorer inkluderer alvorlig infeksjon og reinfeksjon av viruset. Selv om alvorlig Covid-19 er assosiert med en høyere risiko for å utvikle Long Covid, kan milde eller til og med asymptomatiske SARS-CoV-2-virusinfeksjoner forårsake Long Covid. Hver reinfeksjon øker risikoen.

Flere hypoteser for etiologien [årsaken] for Long Covid har blitt framsatt og som det er økende bevis for. De inkluderer vedvarende reservoarer av viruset, viral-indusert mitokondriell dysfunksjon, immun dysregulering inkludert autoimmune lidelser, betennelse i blodkar og nevrale vev, og forstyrrelser i mikrobiomet.

I tillegg til å unngå SARS-CoV-2-infeksjon i utgangspunktet kan Long Covid forebygges med vaksiner og medisiner. Vaksiner reduserer risikoen med fra 15 til 75 prosent. Den antivirale kombinasjonen av ritonavir og nirmatrelvir (salgsmerket Paxlovid) reduserer risikoen med 26 prosent. En randomisert kontrollert studie av diabetesmedisinen metformin fant at den reduserte risikoen med 41 prosent.

Artikkelen går videre til å detaljere utfordringene med å pleie pasienter med Long Covid:

[blockquote]Til tross for denne kumulative kunnskapen om mekanismer, epidemiologi og forebygging, er det flere store utfordringer. Det er viktig å bemerke at omsorgsbehovene til personer med Long Covid ikke er dekket. Pasienter blir ofte møtt med skepsis og avvising av deres symptomer som psykosomatiske. Tilskrivelsen av symptomer til psykologiske årsaker har ingen vitenskapelig støtte ...[/blockquote]

Forfatterne går videre til å konkludere med flere anbefalinger og en advarsel. For det første etterlyser de ytterligere forskning – og kraftig økte nivåer av statlig finansiering for å støtte den – på flere aspekter av Long Covid, fra bedre definering av lidelsen, til ytterligere belysning av de biologiske mekanismene til dens opprinnelse, til å bestemme dens langsiktige utviklingsforløp og resultater, til å lage dyremodeller for å lette framtidig forskning, og til slutt til utvikling av flere og bedre behandlinger.

For det andre, de gir flere politiske anbefalinger. Én anbefaling er å styrke epidemiologien og det offentlige helsesystemets kapasitet til sykdomsovervåking, som var nedkjørt før pandemien, og til tross for en kort gjenoppblomstring drevet av responsen på pandemien, i tiltakende grad har blitt demontert.

Den sentrale muliggjøreren for å demontere sykdomsovervåking var Verdens helseorganisasjons erklæring om en slutt på nødssituasjonen for folkehelsen relatert Covid-19. Denne handlingen gjorde det mulig for regjeringer over hele verden å gå tilbake til pre-pandemi-nivåer av støtte for sykdomsovervåking, og dermed avslutte nesten all datainnsamling og rapportering om Covid-19, og førte til demonteringen av det populære Covid-19-dashbordet laget av forskere ved Johns Hopkins University.

En annen anbefaling er å imøtekomme de udekkede helsepleiebehovene til Long Covid-pasienter. Forfatterne tar til orde for å «lære opp helsetjenestepersonell til å gjenkjenne og håndtere Long Covid, utvide tilgangen til spesialklinikker og utvikle omsorgsveier som kan tilpasses miljøer med små ressurser.»

Til slutt anbefaler forfatterne en fornyet vektlegging av folkehelsetiltak for å forebygge infeksjon og reinfeksjon. De sier: «Reinfeksjon, som nå er den dominerende typen SARS-CoV-2-infeksjon, er ikke uten konsekvenser; det kan utløse de novo Long Covid eller forverre dens alvorlighetsgrad.»

Spesielt oppfordrer de til større vektlegging og adoptering av ikke-farmasøytiske tiltak, inkludert luftfiltrering og maskering, og argumenterer: «Oppdatering av byggeforskrifter for å kreve avbøtende tiltak mot luftbårne patogener og sikre tryggere innendørsluft burde behandles med samme seriøsitet som gis for å redusere risikoer fra jordskjelv og andre naturlige farer.»

De legger også vekt på kampanjer for å øke vaksineopptaket og utviklingen og utbredelsen av nasalt administrerte vaksiner.

Forfatterne avslutter med å advare om at det er et «presserende behov» for å møte utfordringene som Long Covid presenterer, og konkluderer med å si: «Verden må stå opp og adressere disse utfordringene; nåværende og framtidige generasjoners helse og velvære avhenger av det.»

Publiseringen av denne artikkelen sammenfaller med nyheter om at Covid-19-infeksjoner stiger uventet. I stedet for tidligere sesongbaserte mønstre med et betydelig fall i antallet infeksjoner i februar, etter det vanlige utbruddet i januar på grunn av høytidssamlinger, viser nylige overvåkingsdata fra analyser av avløpsvann i stedet at infeksjonsnivåene fortsatt øker. Estimater tilsier at det er 1,35 millioner infeksjoner per dag bare i USA, og at Covid-19-nivåene totalt sett er høyere enn i løpet av 86 prosent av tiden siden pandemien begynte.

Derfor kan vi forvente, med økende antall infeksjoner og reinfeksjoner, at flere millioner vil utvikle Long Covid i de kommende ukene og månedene.

Så prisverdige som disse forskerne og deres anbefalinger er, er deres politiske orientering og korte analyse av hvem som er ansvarlig for mangelen på samfunnsmessig framgang på Long Covid feilrettet. I den grad de tildeler skyld, fokuserer de utelukkende på det ytre høyre, og skriver:

Forbundet med bevegelsen mot vitenskapen og vaksinene, stiger det ei bølge av Long Covid-fornektelse. Denne bevegelsen sår tvil om omfanget og hasten med Long Covid, blander Long Covid sammen med uønskede vaksinehendelser og forsøker å hemme framskritt med å ivareta omsorgsbehovene til mennesker som lider av denne tilstanden.

Begge av styringsklassens partier har imidlertid vist seg ugjennomtrengelige for oppfordringer om å prioritere folks helse framfor profitter og krig. Ingen mengde bønner, begjæringer eller oppfordringer har frarådt dem fra desimeringen av det offentlige helsesystemet og politikken for masseinfeksjon og død. Joe Biden har ikke endret kurs fra hans forgjengers politiske orienteringer, og har fullt ut støttet den uvitenskapelige antifolkehelse-politikken for «flokkimmunitet».

Faktisk bare eskalerer angrepene på folkehelsen. Akkurat denne uka, da det dukket opp meslingutbrudd rundt om i landet, nektet dr. Joseph Ladapo – Floridas helseminister [‹state surgeon›], som er notorisk antivitenskapelig, antivaksine, antifolkehelse – å stenge en Broward barneskole der det allerede har vært seks tilfeller av meslinger. I et brev til foreldre unnlot han også enhver anbefaling om å vaksinere deres uvaksinerte barn. Til slutt, og mest ekstremt, sa han at meslingofres foreldre kan utøve deres eget skjønn for når de skal returnere smittede barn til skolen.

Disse retningslinjene går på tvers av mer enn 100 år med folkehelseframskritt som tidligere hadde utryddet meslinger fra USA. Men Ladapo er ikke aleine om å skulle klandres. Som dokumentert på World Socialist Web Site så seint som i i forrige uke dropper Bidens Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC) deres retningslinjer for isolering av dem med Covid-19.

Enn videre, på en høring om Long Covid i forrige måned, kom verken Bernie Sanders eller noe annet medlem av Senatets helse-, utdannings-, arbeids- og pensjonskomité med noen referanse til oppsvinget av Covid-19 denne vinteren. De etterlyste heller ikke de massive investeringene som kreves for å stoppe pandemien.

Styringsklassen har gjentatte ganger vist at den er forpliktet til en politikk med masseinfeksjon, svekkelse og død, og ikke bare med hensyn til Covid-19-pandemien og dens langsiktige konsekvenser. Den er også urokkelig forpliktet til grusomhetene i Gaza og Ukraina.

Gjentatte appeller til politikere, uansett hvor autoritative forskernes stemmer er, er ineffektive når det gjelder å endre denne politikken. Den eneste kraften som er i stand til å få slutt på pandemien, få slutt på krig og genocid, og kan sette folks velvære over selskapenes interesser, er den internasjonale arbeiderklassen. Denne kraften vil bare kunne lykkes med disse oppgavene basert på dens eget sosialistiske politiske program og organisering, helt adskilt fra Det republikanske og Det demokratiske partiet og organisasjonene som står i avhengighet av dem.