Will Lehman, en mening bilarbeider og sosialist fra Macungie, Pennsylvania, som var kandidat for president for United Auto Workers, vant tirsdag søksmålet mot det amerikanske arbeidsdepartementet og Biden-administrasjonens fungerende arbeidsminister Julie A. Su over deres nekting av å reagere på hans klager om systematisk velgerundertrykking i 2022-valgene til UAWs nasjonale lederskap.
David Lawson, en føderal distriktsdommer for Det østlige distriktet i Michigan, henvendte seg direkte til president Joe Bidens arbeidsminister i hans beslutning, og slo fast at hennes nekting av å handle på Lehmans klage var «vilkårlig og lunefull». Lawson «overførte» saken tilbake til arbeidsdepartementet for en ny vurdering av Lehmans klage, som er det maksimale rettsmiddelet som kunne ha blitt pålagt under amerikansk arbeidslov.
I det Bloomberg Law kalte en «sjelden irettesettelse av arbeidsdepartementets politirolle overfor fagforeninger», avviste Lawson kraftfullt arbeidsdepartementets beslutning om at Lehmans klager angivelig var «utidige». Lawson beskrev arbeidsdepartementets resonnement som «pedanteri», «irrasjonelt» og «basert på en vilkårlig og lunefull konstruksjon av Valgreglene som ikke støttes av deres klare tekst eller den rådende rettspraksis».
Der han tok opp arbeidsdepartementets påstand at Lehmans protester var ugyldige fordi «monitoren ikke tok stilling til noen av anliggendene som ble reist i [Lehmans] e-postkommunikasjon som ville vært nødvendig om slik kommunikasjon var formelle protester før valget,» kalte Lawson dette et «sirkulært resonnement» som var «ikke mer enn et tilsynelatende forsøk på å tilskrive Monitorens mangler» på Lehman.
Med hensyn til arbeidsdepartementets påstand at Lehman ikke inkluderte ordet «protest» i emnelinja eller teksten i noen av hans e-poster, kalte Lawson dette «et annet eksempel på post-hoc resonnement der arbeidsministeren bare forsøker å innpode inn i reglene formelle krav som ikke vises noe sted i deres tekst».
Rettskjennelsen rettferdiggjør den langtrukne og prinsipielle kampen Lehman og tusenvis av hans supportere har ført for å opprettholde de demokratiske rettighetene til mer enn 1 million menige bilarbeidere, akademiske arbeidere og pensjonister.
Kjennelsen avslører også gjenomgående rollen til Biden-administrasjonen, som henfalt til disse grove metodene i et forsøk på å forsvare nåværende UAW-president Shawn Fain, en nøkkelfigur i Bidens valgkamp så vel som i den overordnede nasjonale strategien til Det demokratiske partiet. Mens kjennelsen er rettet mot arbeidsministeren inkluderer Lawson en referanse til «monitorens mangler», med henvisning til advokatfirmaene utnevnt av domstolen til å føre tilsyn med valgene.
Enda viktigere, det er en refleksjon av den reelle krisa i helheten av det pro-korporative UAW-apparatet, inkludert alle dets fraksjoner, i møte med et økende opprør på grunnplanet, reflektert i Lehmans valgkamp.
2022-valgene av det nasjonale lederskapet, de første direkte valgene i UAWs historie, ble holdt etter et referendum pålagt av regjeringen i kjølvannet av en korrupsjonsskandale som involverte hele fagforeningsbyråkratiet. Referendumet ble vedtatt i 2021, over motstand fra det forankrede lederskapet, og Lehman ble nominert som presidentkandidat på årkonferansen i juli 2022, igjen i møte med motstand fra byråkratiet.
Lehman, en trotskist og ledende forfekter for International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), førte valgkamp i UAW-valget for å føre makten tilbake til grunnplanet og for en kamp for å reversere tiår med innrømmelser. Kampanjen tiltrakk seg og mobiliserte frivillige og supportere på UAW-arbeidsplasser rundt om i landet, med slagord som inkluderte «avskaff byråkratiet» og «krev det vi trenger, ikke hva selskapene og UAW-byråkratene sier er mulig».
Responsen fra UAW-byråkratiet på Lehmans valgkamp var å gjøre sitt ytterste for å forhindre at menige medlemmer og pensjonister fikk vite at valget i det hele tatt fant sted. Samtidig, som Lehman seinere demonstrerte, arbeidet byråkratiet for å få varslet deres allierte og medskyldige om valget gjennom interne kanaler, for å sikre at byråkratiet var uforholdsmessig representert i stemmeresultatene.
Til og med i dag er det mange UAW-medlemmer som er uvitende om at det var et valg der de hadde stemmerett. Av 1,1 millioner stemmeberettigede var det bare 104 776 som sendte inn deres stemmeseddel i den første valgrunden. Denne valgdeltakelsen – 9 prosent – er den laveste av noe nasjonalt fagforeningsvalg i USAs historie. Til tross for massiv velgerundertrykking sikret Lehman seg imidlertid 4 777 stemmer, eller nesten 5 prosent av avgitte stemmesedlene.
Det er et anliggende av faktisk dokumentasjon at ingen mer vedvarende hevdet de demokratiske rettighetene til grunnplanet gjennom hele valget enn Lehman og hans supportere. Som Lawson påminner i hans kjennelse, «kontaktet Lehman Monitor via e-post minst 18 ganger fra 12. juli til 12. november 2022, for å klage på valguregelmessigheter».
Etter at disse klagene stort sett ble ignorert eller avvist av den rettsoppnevnte monitoren, anla Lehman et søksmål. Lehman hevdet, med Lawsons egne ord, at fagforeningen «ikke hadde klart å besørge effektiv varsling om valget til medlemmene, at medlemslistene og varslingen av medlemmene var seriøst mangelfull, slik at fagforeningens medlemmer som et resultat stort sett var uvitende om valget eller deres stemmerett og ikke hadde tilgang til stemmesedler, og at valgdeltakelsen var sørgelig lav.»
Lawson benektet Lehmans første søksmål, og fastslo at han først måtte presentere hans klager for monitoren og arbeidsministeren. Men da Lehman forsøkte å gjøre det, som Lawsons kjennelse tirsdag erkjente, ble Lehman møtt med uthaling og prosedyremessig spill fra institusjonene som angivelig fungerte som nøytrale voldgiftsdommere.
Om Lehman hadde vært en enslig arbeider som presenterte en isolert klage er det liten tvil om at sakstrenering av typen anvendt av arbeidsdepartementet mot Lehman ville ha vært vellykket, slik det skjer på daglig basis med individuelle arbeideres krav basert på skader på arbeidsplassen, lønnstyveri og andre overgrep.
Kjennelsen til fordel for Lehman reflekterer utvilsomt en bekymring for at anvendelsen av slike metoder mot ham bare vil oppildne det reelle opprøret han taler for, som en publikasjon fra cargobransjen kalte «Lehman-faktoren».
I denne konteksten reflekterer ikke kjennelsen til Lawson, som ble utnevnt til den føderale dommerbenken av president Bill Clinton i 1999, sympati for Lehmans politikk, men dype bekymringer om UAWs langsiktige levedyktighet og legitimitet.
«De aktuelle tilfellene lærer at slikt pedanteri», skrev Lawson, «er spesielt upassende når det gjelder valgklager», og at prosedyrekrav «må gjenspeile behovene til fagforeningsmedlemmer på gunnplanet – de menneskene som kravet til syvende og sist er utformet for å tjene».
UAW er i alvorlig krise. Siden han ble «valgt» av knapt 6 prosent av de stemmeberettigede velgerne forfektet Fain den nå beryktede «stand-up streik»-politikken, som innebærer å holde arbeidere i arbeid og beskytte selskapsprofitter. Hos Big Three-bilselskapene banket Fains administrasjon gjennom konsesjonskontrakter som har banet vei for masseoppsigelser. Det har vært kuttet 21 000 arbeidsplasser i bilsektoren i USA siden begynnelsen av 2024, der arbeidsgivere griper tak i overgangen til produksjon av elektriske kjøretøy for å omstrukturere klasserelasjoner i deres favør.
Fain presiderte også over isoleringen av den politiske streikebevegelsen blant de 48 000 akademiske arbeiderne fra University of California i UAW Local 4811, som forsøkte å bringe arbeiderklassens makt til anvendelse i opposisjon mot politistatstilslag mot campusprotester mot Gaza-genocidet. Fain, en nær alliert av «Genocide Joe» Biden, holdt det breiere UAW-medlemskapet i mørket om streiken før han umiddelbart avsluttet den etter at øvrigheten i Det demokratiske partiet i California med suksess forespurte om en rettsforføyning.
Den uforsonlige korrupsjonen av byråkratene selv forverrer krisa i UAW, til tross for «valget» og tre-og-et-halvt år under et regjeringspålagt «samtykkedekret». Tidligere denne måneden ble det avslørt at Fain selv etterforskes for misbruk av fagforeningsressurser og for å forhindre utlevering av dokumenter. Fain er en velprøvd representant for byråkratiet og en skamløs promotør av Biden og Det demokratiske partiet. Takket være Lehmans seier i retten står det en asterisk ved Fains tittel som UAW-president, siden resultatet av valget fortsatt er juridisk omstridt.
Utfallet av Lehmans søksmål er en bekreftelse på objektive utviklinger i klassekampen, av den autentiske betydningen av Lehmans valgkamp og av den reelle krisa i UAW. Det signaliserer at nå er tiden inne for arbeidere til å ta initiativ til å fremme deres uavhengige klasseinteresser.
Nettverket av grunnplankomitéer uavhengig av byråkratiet må utvides. Som Lehman har insistert gjennom hele hans kampanje må grunnplanet hevde sine rettigheter og interesser politisk som en klasse, mot byråkratiet, selskapsledelsen og staten. Dette betyr å utfordre kapitalisteiernes diktatur over økonomien, forkaste nasjonalismens rammeverk og orientere seg mot sosialisme.