I en etterlengtet og dypt reaksjonær avgjørelse som ble avsagt fredag omgjorde USAs Høyesterett en 40-år-lang presedens for å svekke føderal regulering av selskaper og banker over ei lang rekke anliggender, deriblant folkehelse, arbeidersikkerhet, lønns- og arbeidstidsstandarder, miljøpolitikk, abort og prevensjon, forbrukerrettigheter, mat- og medisinstandarder og næringslivstilsyn.

I domstolens kjennelse for saksøkerne i saken Loper Bright Enterprises vs. Raimondo, skrev høyesterettsjustitiarius John Roberts eksplisitt at «Chevron er overstyrt», med henvisning til den såkalte «Chevron innvilgelses»-doktrinen som stammer fra 1984 saken Chevron vs. Natural Resources Defense Council. Den kjennelsen erklærte at domstolene var forpliktet til å overlate til føderale reguleringsetater å tolke lover som Kongressen hadde etterlatt vage, og erkjente etatenes vitenskapelige ekspertise.

Roberts skrev nå: «Etater har ingen spesiell kompetanse i å løse lovpålagte tvetydigheter. Det avgjør domstolene.» Dette er ensbetydende med en åpen invitasjon til selskapslobbyister og interessegrupper til å oversvømme domstolene med utfordringer av myndighetsreguleringer som går på tvers av deres profittinteresser, uansett kostnadene for helsen og velværet til den generelle befolkningen. Det er også ment å frustrere implementeringen av nye forskrifter ved å kreve at de skal sanksjoneres ved juridisk og rettslig prøving.

Roberts fikk selskap av resten av domstolens dommerflertall av seks høyreorienterte, Clarence Thomas, Samuel Alito, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. De tre moderate – Sonia Sotomayor, Ketanji Brown Jackson og Justice Elena Kagan – dissenterte, der Sotomayor og Brown Jackson tilsluttet seg den avvikende opinionen utarbeidet av Kagan.

Domstolen vurderte Loper Bright Enterprises vs. Raimondo sammen med en nesten identisk sak, Relentless vs. Department of Commerce. Begge sakene involverte en føderal lov fra 1976 som pålegger sildebåter å ta ombord føderale observatører for å samle inn data som blir brukt for å forhindre overfiske.

I henhold til en forskrift fra 2020 som tolker loven blir selskaper som eier båtene ikke bare pålagt å transportere observatørene, men også å betale $ 700 dagen for deres tilsyn. Fiskeselskaper i New Jersey og Rhode Island saksøkte, og sa loven fra 1976 ikke ga National Marine Fisheries Service tillatelse til å pålegge avgiften.

Saken ble støttet finasielt og hastet gjennom domstolene av to interessegrupper, Cause of Action Institute og New Civil Liberties Alliance, som begge har tilknytninger til nettverket av stiftelser og grupper finansiert av den høyreorienterte oljemagnatmilliardæren Charles Koch (estimert nettoformue: $ 64,9 milliarder). Alle de lavere domstolene, inkludert D.C. Court of Appeals, der de baserte seg på Chevron-presedensen, avgjorde som forventet for regjeringen og mot saksøkerne. Dette banet veien for at høyreflertallet i Høyesterett kunne ta saken og bruke den til å omvelte Chevron.

Ifølge New York Times er saken Chevron vs. Natural Resources Defense Council en av de mest siterte presedensene i amerikansk lovgiving, som ligger til grunn for 70 Høyesterettsavgjørelser og rundt 17 000 kjennelser i lavere domstoler. Høyesterett har nå opphevet vesentlige presedenser i hver av de tre siste valgperiodene: Om abort i 2022, om bekreftende handling [‹affermative action›] i 2023, og nå om forvaltningetaters fullmakter.

Domstolen, som ikke er valgt, med utnevnte dommere for livstid, legemliggjør den dypt udemokratiske karakteren av det såkalte «amerikanske demokratiet». Dens mest åpenlyst fascistiske medlemmer, Clarence Thomas og Samuel Alito, er begge dypt involvert i Donald Trumps kuppforsøk den 6. januar 2021. De er også de mest korrupte, etter å ha mottatt domstolens fleste og de tredje fleste bestikkelser fra høyreorienterte selskapsmilliardærer, ifølge Fix the Court de to siste tiårene, for til sammen å ha mottatt gaver for $ 3 millioner. Thomas, den lengst tjenende dommeren, står selv for $ 2,4 millioner av totalen, bare på grunnlag av dokumenterte bestikkelser.

Sløyingen av det føderale tilsynet med næringslivet og ødeleggelse av regulatoriske begrensninger på profittskaping og selskapselitens berikelse er del av en pågående og akselererende sosial kontrarevolusjon. Essensielt sett blir kapitalismens juridiske og statlige overbygning, spesielt i USA, brakt på rekke med økonomiens underliggende oligarkiske karakter. Tidligere reformer, knyttet til arbeiderklassens massekamper og i seg selv begrensede og høyst utilstrekkelige, blir feid til side i tråd med den stadig mer parasittiske karakteren av den amerikanske kapitalistøkonomien og dens dominans av massive kapitalblokker.

Drevet av tapet av dens globale industrielle overherredømme og dens enorme gjeld vender den kriserammede amerikanske styringsklassen seg stadig mer hensynsløst til global imperialistkrig og plyndring i utlandet, og innenlandsk til klassekrig og diktatur mot sin hovedfiende, den amerikanske arbeiderklassen.

Som World Socialist Web Site’s redaksjonsråd forklarte i sin 2024-nyttårsuttalelse:

USA er hjemstavn for den høyeste konsentrasjonen av milliardærer i verden, som så deres kollektive formue, ifølge Americans for Tax Fairness, stige til $ 5,2 billioner i november 2023, det høyeste beløpet noen gang registrert. Per tredje kvartal 2023 eide de øverste 10 prosentene av den amerikanske befolkningen to-tredjedeler av den totale formuen, mens den nederste halvdelen eide bare 2,6 prosent.

Enda mer betydningsfullt er omfanget av ressurser kontrollert av gigantiske banker og finansinstitusjoner. JPMorgan Chase, verdens største bank, kontrollerer $ 3,7 billioner i eiendeler, mer enn Storbritannias BNP. Private equity-selskapene Vanguard og BlackRock kontrollerer til sammen $ 17,1 billioner i eiendeler. Bak den smuldrende fasaden av topartisystemet utøver det amerikanske oligarkiet diktatorisk styre over samfunnet.

Wall Street Journal, som ikke gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin entusiasme, rapporterte om fredagens Høyesterettskjennelse som omvelter Chevron i glødende ordelag:

Høyesterett opphevet det føderale regelverket som var på plass i 40 år, og utvidet makten til føderale dommere til å omgjøre etaters beslutninger om miljø-, forbruker- og sikkerhetspolitikk på arbeidsplassen, blant andre områder ...

Om enn nøytral i sin beslutning tilbyr kjennelsen som et praktisk anliggende nok et redskap for forretningsinteresser som leter etter konservativt orienterte føderale domstoler for å blokkere miljø-, forbruker- eller sikkerhetsforskrifter på arbeidsplassen, som de anser for kostbare.

På den andre siden ga American Public Health Association og American Cancer Society fredag ut en fellesuttalelse som erklærte:

Vi forventer at dagens kjennelse vil forårsake betydelig forpurrelser av offentlig finansierte helseforsikringsprogrammer, for stabiliteten av dette landets helsevesen, og systemer for mat- og legemiddelvurderinger, og helse og velvære for pasientene og forbrukerne vi tjener.

Stephen Hall, juridisk direktør for Better Markets, som presser på for tøffere regulering, sa:

Denne kjennelen truer å returnere USA til 1910-tallet, da regjeringen hadde svært begrenset evne til å beskytte Amerikas helse, sikkerhet og velferd.

To andre kjennelser avsagt i forrige uke understreker den pro-korporative og antisosiale agendaen til Høyesteretts angrep på regjeringens reguleringsmyndigheter. Torsdag omgjorde høyreflertallet muligheten til Securities and Exchange Commission (SEC) til å håndheve dens regler for finansmarkedene ved hjelp av interne domstoler foran sakkyndige administrative dommere. Høyesterett fastslo i stedet at SEC må saksøke anklagede lovbrytere i en føderal domstol med juryer.

Samme dag satte retten i en 5 mot 4 avstemming på is et initiativ fra Environmental Protection Agency (EPA) for å redusere smogdannende forurensning fra kraftverk og fabrikker som blåser over delstatsgrenser. Domstolen stilte seg på siden til delstater, bransjeforeninger og selskaper som ba om en pause for etatens «god nabo»-plan, mens de utfordrer den i en lavere rettsinstans.