Den kenyanske regjeringen til William Ruto forbød torsdag på ubestemt tid protester i sentrum av hovedstaden Nairobi. Tiltaket er målrettet mot de vedvarende masseprotestene over hele landet mot innstramminger, massearbeidsledighet og de høye levekostnadene, men har en langt breiere anvendelse, der deler av arbeiderklassen trer inn i kampen.

Politisjef Douglas Kanja Kiricho sa seint onsdag kveld i en uttalelse, en dag etter at masseprotester igjen brøyt ut over hele Kenya med krav om Rutos avgang: «Vi har troverdig etterretning om at organiserte kriminelle grupper planlegger å dra nytte av de pågående protestene for å utføre deres angrep, inkludert plyndring».

«Ingen demonstrasjoner vil bli tillatt i Nairobi Central Business District og dets omgivelser inntil nærmere orientering, for å sikre den offentlige sikkerheten,» la han til.

Dette er løgner. Påskuddet om «kriminelle grupper» har blitt avslørt gjentatte ganger. Det er Ruto-regjeringen som sender ut statssanksjonerte kjeltringer for å så splid blant demonstranter, plyndre næringsvirksomheter og knivstikke og banke opp demonstranter. Kjeltringer utsendt av staten har klaget offentlig til media etter at de ikke har blitt betalt for deres tjenester.

Under tirsdagens «total nedstenging»-protest, som så titusener protestere over hele landet, ble tre personer skutt og drept og dusinvis såret. Dette legger til de 50 døde og 413 skadde der de ble skutt på med skarp ammunisjon, tåregass og vannkanoner siden starten av protestene den 18. juni, ifølge Kenya National Commission on Human Rights.

Ruto-regjeringen trapper opp truslene mot media. Lederen for Kenyas kommunikasjonsmyndighet, David Mugonyi, skrev til en mediedirektør der han beskyldte journalister for å «opprettholde» vold i deres dekning av protestene, «som potensielt kan forårsake omfattende sivil uro i landet».

Styringsklassen og dens vedheng, fra fagforeningsbyråkratiet til opposisjonen Azimio la Umoja ledet av millionæren Raila Odinga, har sluttet rekkene bak Ruto. Men regjeringen er breit foraktet. Ifølge en rapport fra analyseforetaket TIFA støtter 81 prosent av de spurte protestene, med støtten blant kenyanere i alder fra 18 til 34 år enda høyere, på 83 prosent.

Tilslaget mot protestene finner sted der hundretusenvis av lærere truer å gå ut i streik.

Torsdag kunngjorde administrerende direktør i Teachers Service Commission, Nancy Macharia, at deres samlede budsjett hadde blitt kuttet med Ksh 10 milliarder ($ 76 millioner), som del av nedskjæringer Det internasjonale pengefondet (IMF) har forlangt implementert i stedet for de planlagte skattehevingene på basisvarer og tjenester, som Ruto i forrige måned ble tvunget til å trekke tilbake.

Macharia kunngjorde at de 20 000 ungdomsskolelærerne lovet fast ansettelse først kunne tiltre fra januar, og ikke som forventet denne måneden. Lærere vil også møte hindringer for å få tilgang til kritiske helsetjenester ettersom den medisinske dekningsordningen har blitt kuttet med 50 prosent, som har resultert i en mangel på Ksh. 11,8 milliarder ($ 90,4 millioner).

Lærere var planlagt å få en grunnlønnsøkning på opptil 9,5 prosent fra 1. juli 2023. Avtalen ble signert av lærerfagforeningene Kenya National Union of Teachers (KNUT), som hevder å representere over 170 000 medlemmer, Kenya Union of Post Primary Education Teachers (KUPPET), som hevder å representere 120 000 medlemmer, og Kenya Union of Special Needs Education Teachers (KUSNET).

Tidlig i forrige måned avbrøt KNUT streiken til ungdomsskolelærerne, som har pågått siden april, for med talsmannen Omari Omaris ord, «å bane vei for at parlamentet kan vedta budsjettet for 2024/2025». Han sa deres krav hadde blitt akseptert, der Ruto faktisk bare lovet fast ansettelse for 20 000 av de forlangte 46 000 praktikantene. Omari klaget over at streiker er «frustrerende for våre fattige skoleelever. En streik er skadelig og frustrerende for oss lærere. En streik er ikke noe å verdsette.»

Byråkratene i KNUT, KUPPET og KUSNET var livredde for at en lærerstreik skulle krysse med den utviklende massebevegelsen mot Rutos finanslov 2024, som eksploderte i slutten av juni. Dette er nå en reell mulighet.

Macharia advarte: «Vi vil ikke se lærere gå ut i gatene i denne kritiske tiden på grunn av tilbakeholdte ytelser.» En annen lovgiver sa: «Gen-Z-erne som er på gatene er barn av lærere, nå vil dere også sette deres foreldre opp mot regjeringen?» En sa ganske enkelt: «Vi inviterer problemer».

Sist mandag gikk titusenvis av sjåfører i arbeid for transportselskaper – Uber, Little Cab Kenya, Bolt Kenya, Faras og andre e-taxier – til en éndagsstreik i et forsøk på å øke deres priser per kjørelengde. Kenyanske lastebilførere truer også med å streike på grunn av manglende sikkerhet.

Kaffebønder fra Kibirigwi Cooperative Society i Ndia, Kirinyaga, gikk onsdag ut i gatene for å protestere mot dårlige lønninger. Arbeidere fra fabrikkene Ragati og Ngugi-ini forpurret trafikken på hovedveien Sagana-Karatina i fire timer. «Vi kommer til å stenge ned alle de åtte fabrikkene og kaste ut hele selskapsledelsen,» sa Samuel Wanjohi til Citizen.

Den eneste måten å kunne forsvare levestandarder, utvide offentlig utdanning og helsetjenester, og å skape arbeidsplasser er gjennom etableringen av grunnplankomitéer uavhengige av byråkratiet, for å forberede massive og koordinerte streikeaksjoner. Spesielt må de hundretusener fabrikkarbeiderne i Nairobi og Mombasa, og landsbygdas arbeidere på te-, kaffe- og hagebruksplantasjene, kalles ut.

Det faktum at fagforeningene ikke vil forsvare demokratiske rettigheter ble tirsdag stilt fullt til skue, da Francis Atwoli, fagforbundpresident for Organisasjonen for afrikanske fagforeningers enhet (OATUU) og generalsekretær for Kenyas Sentralorganisasjon for fagforeninger (COTU), bestående av 36 fagforeninger som representerer mer enn 1,5 millioner arbeidere, reiste til Egypt.

Atwoli møtte Egypts arbeidsminister Mohamed Gobran, som representerer regjeringen til Abdel Fattah el-Sisi, slakteren i Kairo. El-Sisi opprettholder hans styre med jernhånd, og undertrykker brutalt alle streiker og protester. I løpet av det siste tiåret har hundrevis av politiske motstandere blitt drept, og i landets fengsler befinner det seg 65 000 politiske fanger, mange uten siktelse eller rettssak, hvor de er utsatt for tortur. Nylig ble åtte høytstående opposisjonsledere dømt til døden. Uavhengige medier er sterkt sensurert.

Ruto håper å følge i Sisis fotspor, og utnytte Kenyas nye status som Washingtons ikke-NATO-allierte. I Egypt, under den verste økonomiske krisa på 60 år og med økende sosiale spenninger, har Kairo utnyttet sin posisjon som Israels viktigste medskyldige i sionistregimets genocidale krig mot Gaza for å sikre en serie redningsaksjoner fra IMF og EU.

Der Atwoli handlet som en minister uten portefølje foreslo han et partnerskap der egyptiske investorer kunne dyrke 800 000 hektar kenyanske landområder for å øke landbruksproduksjonen. Daily News Egypt rapporterte at Gobran «understreket betydningen av afrikanske arbeideres fagforeninger og forbund som nøkkelaktører i arbeids- og produksjonslandskapet, sammen med regjeringer og arbeidsgivere».

Der den kenyanske styringsklassen forbereder diktatoriske styreformer kjiver byråkrater fra fagforeningsbyråkratiet om posisjoner og privilegier i den nye «breddebaserte» regjeringen til Ruto, etter hans oppløsning av parlamentet, der de framholder deres tiår-lange tjenester for å undertrykke arbeiderstreiker og deres kollaborering med vestlig støttede diktaturer, som de til de første presidentene etter uavhengigheten, Jomo Kenyatta og Daniel arap Moi.

Som Leo Trotskij, grunnleggeren av Den fjerde internasjonale, skrev i Overgangsprogrammet: «I tider med krig eller revolusjon, når borgerskapet blir kastet ut i eksepsjonelle vanskeligheter, blir fagforeningsledere vanligvis borgerlige ministre.»