Sprengingen som ødela Nord Stream-gassrørledningen på bunnen av Østersjøen den 26. september 2022, ble utført av ukrainere med støtte fra de høyeste hold i staten og militæret. Dette ble rapportert av Wall Street Journal (WSJ) den 14. august, med henvisning til flere ikke-navngitte kilder i det ukrainske militærapparatet.

Ifølge WSJ-rapporten godkjente president Volodymyr Zelenskyj personlig angrepet. På det amerikanske CIAs formaning gjorde han imidlertid retrett og beordret termineringen av operasjonen. Den nå avsatte øverstkommanderende for den ukrainske hæren, Valery Zaluzhnyj, ignorerte ordren og førte angrepet fram til dets fullføring.

WSJ-rapporten kom én dag etter at tyske aviser rapporterte at den tyske statsadvokaten Jens Rommel allerede i juni hadde oppnådd en arrestordre for en mistenkt. Den ukrainske dykkerinstruktøren Volodymyr Z., som er utdannet som en dyphavsdykker, skal ha vært medlem av mannskapet på seks personer som i september 2022 leide seileryachten «Andromeda» og, ifølge etterforskere, installerte eksplosive ladninger og detonerte dem.

Selv om den europeiske arrestordren i juni ble sendt til myndighetene i Polen, hvor Volodymyr Z. nå offisielt er bosatt, gjorde de ingenting og tillot ham å forlate for Ukraina. Han skal visstnok ha blitt advart på forhånd.

Med arrestordren mot en ukrainsk mistenkt var det imidlertid klart at etter nesten to år med etterforsking var den ukrainske staten og partilederskapet nå også blant de mistenkte.

Etterforskingene var inntil nå forsinket og dratt ut av alle parter. Sverige og Danmark, med råderett over territoriet der angrepet fant sted, gjorde praktisk talt ingenting og stanset deres etterforskinger etter halvannet år. Polen saboterte etterforskingene og Ukraina nektet å samarbeide. I begge land feires angrepet som en heltedåd.

Men USA og Tyskland, landet hardest rammet bortsett fra Russland, satte også bremsene på for etterforskingen.

USA hadde en åpenbar interesse i å ødelegge rørledningen som gjorde Tyskland avhengig av russiske gassforsyninger. President Joe Biden truet til og med åpent med et angrep, to uker før starten på Ukraina-krigen. «Dersom Russland invaderer», sa han på en pressekonferanse sammen med Tysklands kansler Olaf Scholz, «da vil ikke Nord Stream 2 eksistere lenger. Vi vil sette en stopper for den.»

Tyskland fryktet, for deres del, at identifiseringen av de virkelige gjerningsmennene ville påvirke deres krigsoffensiv mot Russland, som de fremmer med milliarder av euro i våpenleveranser og den største gjenopprustingen siden Hitler.

«Funnene kunne forpurre relasjoner mellom Kiev og Berlin, som har besørget mye av finansieringen og det militære utstyret til Ukraina, bare nest etter USA,» skrev WSJ, der avisa siterte en tysk tjenesteperson kjent med saken: «Et angrep av denne skalaen er en tilstrekkelig grunn til å utløse NATOs kollektive forsvarsklausul, men vår kritiske infrastruktur ble sprengt av et land vi støtter med massive våpenleveranser og milliarder i kontanter.»

Artikkelen, som også dekker felles forskning fra den tyske allmennkringkasteren ARD, dagsavisa Süddeutsche Zeitung og nyhetsmagasinet Die Zeit, tegner et knusende bilde av det ukrainske ansvaret for angrepet. Selv om det sies å ha blitt finansiert av private forretningsmenn og blitt utført av et blandet team av soldater og sivile, lå lederskapet klart hos det ukrainske militæret: «En tjenestegjørende general med erfaring i spesialoperasjoner skulle overvåke oppdraget, som én deltaker beskrev som et ‹offentlig-privat partnerskap›. Han skulle rapportere direkte til sjefen for Ukrainas væpnede styrker, firestjernersgeneralen Zaluzhniyj.

WSJ rapporterte videre: «Generalen med oppgaven å lede operasjonen vervet noen av Ukrainas øverste offiserer for spesialoperasjoner med erfaring fra å orkestrere hemmelige høyrisikooppdrag mot Russland, for å hjelpe til med å koordinere angrepet. En av dem var Roman Tsjervinskyj, en dekorert oberst som tidligere tjenestegjorde i Ukrainas sentrale sikkerhets- og etterretningstjeneste, SBU.»

Ikke bare CIA, men også den tyske utenriksetterretningstjenesten BND visste om planene før angrepet, men gjorde ingenting. De ble advart av den nederlandske hemmelige tjenesten, som er ekstremt aktiv i Ukraina etter nedskytingen av flyvningen MH-17 som drepte mange nederlandske statsborgere. Noen dager etter angrepet mottok BND nok en detaljert rapport om hendelsen fra nederlandsk militæretterretning, som de etterforskende politimyndighetene ikke fikk lese.

Disse funnene ble fullstendig skjult for offentligheten. I stedet sprer media og politikerne den absurde påstanden at Russland selv ødela rørledningen, som den tjente milliarder på årlig og som halvparten av tilhører det statstilknyttede russiske selskapet Gazprom.

WSJ-artikkelen, til tross for dens avsløringer, er et forsøk på skadebegrensning. Den innrømmer det som allerede er kjent, avslører det som ikke lenger kan skjules så lenge, og bestreber seg samtidig for å trekke de hovedansvarlige ut av skuddlinja.

Artikkelen erklærer at Zaluzhnyj, som nå sitter i London som ukrainsk ambassadør til Storbritannia, er hovedansvarlig for å beskytte Zelenskyj. Påstanden at CIA frarådet Zelenskyj fra angrepsplanen og at Zaluzhnyj motsatte seg dette er absurd. I likhet med Zelenskyj kunne ikke Zaluzhnyj ta et eneste skritt uten USAs samtykke.

Zaluzhnyj var faktisk en av USAs spesielt nært fortrolige. Da Zelenskyj falt ut med ham og ønsket å fjerne ham, gjorde Washington i en lang periode motstand. Den ukrainske hæren ble gjenoppbygd, trent og bevæpnet av USA etter Maidan-kuppet. Zaluzhnyj var i jevnlig telefonkontakt med USAs stabssjef Mark Milley. «Jeg snakker med ham hver uke, noen ganger to ganger, noen ganger tre ganger i uka,» sa Milley til CBS News.

WSJ’s historie om at planene spontant ble kokt sammen av en håndfull offiserer og forretningsmenn under ei fyllekule fire måneder før angrepet er også absurd. Slike planer har vært på plass i lang tid. USA la i årevis press på Tyskland for å stenge ned Nord Stream 1 og for ikke å sette Nord Stream 2 i drift. Bidens tidligere siterte trussel var bare en av mange.

De amerikanske og tyske regjeringenes reelle rolle i Nord Stream-angrepet forblir i mørket. Men én ting er nå ubestridelig: Angrepet, som forårsaket skader for milliarder og dreiv energiprisene til svimlende høyder, kom ikke fra en ekstern kilde, fra Russland, men fra innen Ukraina og NATO selv.

Sprengingen legger nakent for alle å se den rovgriske karakteren av krigen NATO fører mot Russland i Ukraina. Krigens metoder samsvarer med dens mål. Det handler ikke om frihet og demokrati for Ukraina, som blir blødd hvitt og ødelagt av krigen, men om erobringen og delingen av Russlands enorme ressurser. Derfor slåss også NATO-partnerne seg imellom med bruk av metoder som de mafia-klaner er kjent for.