Den 29. august holdt visepresident Kamala Harris hennes første sittende intervju siden hun erstattet president Joe Biden på toppen av Det demokratiske partiets valgseddel. Det korte intervjuet med CNNs Dana Bash var et sterkt redigert stykke politisk teater med sikte på å skjule den høyreorienterte karakteren til en framtidig Harris-Walz-administrasjon og omfanget av den innenlandske og globale geopolitiske krisa.
Til tross for måneder med globale protester med deltakelse av millioner av mennesker, gjorde Harris det klart at palestinere vil fortsette å bli slaktet under hennes administrasjon. Spurt av Bash, som feilaktig hevdet at Biden prøvde å «få slutt på krigen», om Harris ville gjøre «noe annerledes», for eksempel å holde tilbake «noen amerikanske våpenforsendelser til Israel?» svarte Harris:
La meg være veldig tydelig, utvetydig og urokkelig i min forpliktelse til Israels forsvar og landets evne til å forsvare seg. Og det kommer ikke til å endre seg.
Der hun gjentok israelsk krigspropaganda som ble avkreftet for måneder siden, la Harris til:
Men la oss ta et skritt tilbake. Den 7. oktober ble 1 200 mennesker massakrert, mange unge mennesker som bare deltok på en musikkfestival. Kvinner ble forferdelig voldtatt. Som jeg sa da, sier jeg i dag, Israel hadde en rett, har en rett til å forsvare seg.
Bash, som spilte rollen som en sionistagent, tok ikke opp det faktum at mange av de 1 200 drepte den 7. oktober var ofre for de israelske militære tanks- og helikopterangrepene via det fordervede Hannibal Direktivet. Når dette skrives, som følger en FN-undersøkelse, har det ikke vært noen rettsmedisinske bevis som underbygger påstander om mange «Hamas-voldtekter» den 7. oktober.
Det har imidlertid vært dusinvis av rapporter fra sikre kilder om masse, systemiske seksuelle overgrep og fysisk tortur av palestinere holdt som gisler i israelske militærfengsler. IDFs etniske rensing av Palestina med amerikansk støtte var et annet tema som ikke ble nevnt.
Da Harris kort vendte seg til palestinernes lidelser nektet hun å oppgi hvor mange som hadde dødd, og i prosessen utraderte hun dødsfallene til minst 40 000 mennesker og hennes medansvar for det. I stedet tilbød krigsforbryteren de samme frasene hun har anvendt siden mars i år: «Altfor mange uskyldige palestinere har blitt drept, og vi må få på plass en avtale.»
Presset av Bash for å bekrefte at det «ikke ville bli noen endring i politikk hva angår våpen og så videre?» svarte Harris raskt: «Nei».
Før man fordyper seg i resten av innholdet i selve intervjuet, er det viktig å merke seg det som ikke ble diskutert. Mens Bash tok seg tid til å spørre Harris hvorfor hun ikke «eksplisitt snakket om kjønn eller rase» i hennes aksepttale på Det demokratiske partiets landsmøte, tok hun ikke opp den pågående USA-NATO-krigen mot Russland, som truer hele menneskeheten med en nukleær katastrofe.
Det ble ikke nevnt at det for første gang siden den andre verdenskrig har blitt utplassert tyske stridsvogner inne i Russland. Det ble ikke stilt spørsmål til Harris om ytterligere amerikansk militær støtte til Ukraina under hennes administrasjon, inkludert leveringen av F-16-jagerfly.
Den tiltakende faren for global atomkrig, inkludert løfter fra en framtidig Harris-administrasjon som skissert i Det demokratiske partiets plattform om å «modernisere» USAs nukleære arsenal, ble likeledes utelatt.
Denne politiske svindelen strakk seg til å inkludere sammenbruddet av demokratiet i USA. På Det demokratiske partiets landsmøte advarte Biden for at Trump forsøkte å omvelte valget igjen og etablere et diktatur, selv om han ikke indikerte at hans administrasjonen gjorde noe for å stoppe det.
I intervjuet reiste verken Harris eller Bash Bidens advarsel og trusselen om fascisme i USA. I stedet spurte Bash Harris om hun ville «utnevne en republikaner til ditt kabinett».
Uten å blunke svarte Harris:
Ja, det ville jeg. Ja, det ville jeg. … jeg tror det er veldig viktig. Jeg har brukt min karriere på å invitere til et mangfold av meninger. Jeg tror det er viktig å ha folk ved bordet når noen av de viktigste avgjørelsene tas som har ulike synspunkter, ulike erfaringer, og jeg tror det ville være til fordel for den amerikanske offentligheten å ha et medlem av mitt kabinett som var en republikaner.
Det faktum at medlemmer av det stadig mer fascistiske Republikanske partiet tilsynelatende vil bli ønsket velkommen til Harris-kabinettet er ingen overraskelse. For å oppnå deres delte klassemål om global krig i utlandet og undertrykking av klassekampen hjemme, er Harris og demokratene villige til å fjerne arbeiderklassens demokratiske rettigheter og levestandarder for å sikre støtte fra deres «republikanske kolleger».
Dette ble kanskje mest levende uttrykt i Harris omfavnelse av Trumps antiimmigrant grenseagenda. På spørsmål fra Bash om hvorfor Biden-Harris-administrasjonen ikke raskere «implementerte omfattende asylrestriksjoner», beskyldte Harris Trump for å blokkere gjennomføringen av en tidligere forhandlet antiimmigrant-lov, som inkluderer nesten $ 20 milliarder for å utvide grensepolitiapparatet.
Harris skrøyt av at lovforslaget «ville ha satt 1 500 flere agenter på grensa» og ble støttet av «Grensepatruljen», som ledes av Trump-supporter Brandon Judd.
Lovforslaget ble opprinnelig foreslått som et «kompromiss» fra demokratene for å sikre milliarder i militær støtte til Ukraina, Israel og Taiwan. Det faktum at krigsfinansieringen allerede ble vedtatt uten antiimmigrant-lovgivningen, har ikke avskrekket Harris fra å fortsette å forfekte dens gjennomføring.
Spurt av Bash om hun ville «pushe den lovgivningen igjen», erklærte Harris, og løftet fingeren for effekt: «Ikke bare pushe den. Jeg skal sørge for at den kommer til mitt skrivebord og signere den.» Harris la til: «Jeg er den eneste personen som har rettsforfulgt transnasjonale kriminelle organisasjoner...Jeg er den eneste personen i dette valget som faktisk tjente en grensestat som statsadvokat for å håndheve våre lover, og jeg vil håndheve lovene våre som president når vi går framover. Jeg kjenner igjen problemet.»
I tillegg til å kaste over bord hennes tidligere «progressive» oppfordringer om å «avkriminalisere» grensa, presset Harris kraftig tilbake enhver forestilling om at hun ville forby fracking, til tross for de betydelige miljø- og helserisikoene den industrielle prosessen utgjør.
«Som president vil jeg ikke forby fracking,» sa Harris og skrøyt: «Dana, jeg ga som visepresident faktisk den stemmen som brøyt det uavgjorte resultatet som faktisk økte tillatelsene for fracking.»
I en uttalelse publisert på X der han kommenterte intervjuet, bemerket Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, Harris’ kommentarer om at Trump hadde «misforvaltet» den pågående Covid-19-pandemien, faktisk var en innrømmelse av at «styringsklassens politikk med masseinfeksjon og død» vil fortsette.
«Harris uttalte at under Trump ‹døde hundrevis av mennesker hver dag›. Men dette skjer faktisk nå», skrev Kishore. Han fortsatte:
Det er under Biden-administrasjonen at alle folkehelsetiltak for å stoppe masseinfeksjon og svekkelse fra Covid-19 er eliminert, og lover blir nå satt på plass som forbyr bruk av ansiktsmasker. Styringsklassens politikk med å normalisere massedød og svekkelse av Long Covid vil fortsette under enten Harris eller Trump.
I en kommentar til intervjuet som helhet, bemerket Kishore:
Harris kommentarer var gjennomgående høyreorienterte, i tråd med karakteren fra DNC. Det demokratiske partiet er et parti for Wall Street og imperialisme. Det er forpliktet til en eskalering av krig i utlandet, som krever en eskalering av krigen mot arbeiderklassen hjemme. Påstandene fra Sanders, Ocasio-Cortez og andre om at en Harris-administrasjon vil implementere sosiale reformer er løgner, og de vet at de er løgner. Alt vil bli ofret for krig.
Det er litt over to måneder til valget, og ukene framover vil se store politiske konvulsjoner. Det er voksende uttrykk for arbeiderklassens harme, og arbeidere streber etter å komme seg løs fra fagforeningsapparatets kvelertak. Dette er den sosiale kraften som må mobiliseres og bevæpnes med et sosialistisk og revolusjonært politisk perspektiv.
Konkurransen mellom Harris og Trump, demokratene og republikanerne, er en konkurranse mellom to reaksjonære fraksjoner av selskaps- og finansoligarkiet som bykser mot verdenskrig og diktatur.
I disse valgene bygger Socialist Equality Party et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen, i USA og internasjonalt, som er den eneste måten arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter kan forsvares på, og en vei framover for menneskeheten kan ryddes.