USA og Russland er på randen av åpen krigføring. Dette er betydningen av rapportene om at USA og Storbritannia snart vil tillate Ukraina å bruke NATO-missiler for å angripe russisk territorium.

USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Keir Starmer møttes fredag for å diskutere planene. New York Times rapporterte om møtet og refererte til «overveielser» om en avgjørelse som «kunne ha langt større konsekvenser enn [Bidens] tidligere innrømmelser i løpet av de siste to-og-et-halvt-årene som i vesentlig grad leverte defensive våpen til Ukraina.»

Starmer og Bidens møte kan faktisk bare leses som en endelig signering av en beslutning som allerede er tatt. Times-artikkelen uttalte, med henvisning til kommentarer fra Starmer etter møtet, at Starmer «antydet at han forventet at en avgjørelse om missilene ville komme snart».

Guardian rapporterte onsdag at «det er allerede tatt en beslutning om å la Ukraina bruke Storm Shadow kryssermissiler mot mål inne i Russland».

Starmer fløy til Washington mindre enn to uker før han skal delta i FNs generalforsamling den 24. september. Det ble tydeligvis bestemt at Labour Party statsministeren måtte ha hastediskusjoner med Det demokratiske partiets president for å sluttføre planene.

Møtet mellom Biden og Starmer fant sted bare én dag etter at Russlands president Vladimir Putin advarte at bruken av NATO-våpen for å angripe russiske byer ville gjøre NATO til en part i krigen, som reiser trusselen om russisk gjengjeldelse mot NATO-medlemmer.

Der Putin responderte på den planlagte kunngjøringen, erklærte han: «Dersom denne beslutningen blir truffet vil det bety intet mindre enn direkte deltakelse fra NATO-land, USA og europeiske land, i konflikten i Ukraina.» Han la til: «Deres direkte deltakelse endrer selvfølgelig vesentlig selve essensen, selve konfliktens natur.»

En enorm eskalering av krigen, med alle dens katastrofale konsekvenser, blir implementert fullstendig bak befolkningens rygg. Etter hans møte med Starmer ble Biden spurt direkte av en reporter: «Hva sier du til Vladimir Putins trussel om krig?» Med svimlende arroganse bjeffet Biden: «Vær stille». Disse ordene ble rettet til pressen, men var en trussel mot hele befolkningen: Ikke still oss spørsmål.

Stilt det samme spørsmålet igjen, svarte Biden: «Jeg tenker ikke så mye på Vladimir Putin,» før ansatte i Det hvite hus høylydt førte pressen ut av rommet.

USA og Storbritannia forbereder å treffe en beslutning som truer å føre til en fullskala krig mellom nukleært bevæpnede stater. Om det ikke starter med atomvåpen er konsekvensene enorme.

Uansett timingen for kunngjøringen om at NATO-våpen vil bli brukt til å angripe dypt inne i Russland, den ubestridelige realiteten er at USA og Russland er på randen av åpen krigføring.

En nådeløs militær logikk er på gang. NATO-maktene responderer på en situasjon der deres ukrainske stedfortrederstyrke er utmattet og står overfor en militær fiasko. Bare gjennom større og mer direkte intervensjon fra NATO kan hele krigsprosjektet reddes.

Biden-administrasjonen forsøker imidlertid å nedtone de enorme farene som reises av deres hensynsløse eskalering av krigen, ved å hevde at Putin bløffer og ikke ville respondere på NATO-angrep på russiske byer.

Spurt om å respondere på Putins uttalelser sa utenriksdepartementet fredag: «Det er veldig likt ting han har sagt i løpet av de siste to-og-et-halvt-årene, vi har sett ham komme med lignende uttalelser... Så det er egentlig ikke en ny uttalelse fra president Putin.»

Denne påstanden gjenspeilte erklæringen i et brev fra republikanske lovgivere som oppmuntret til angrep på russiske byer med NATO-våpen, der det ble erklært: «Verken Ukrainas bruk av USA-leverte våpen i Russland eller landets militære inntrengning i Russlands region Kursk – den første utenlandske okkupasjonen av russisk territorium siden den andre verdenskrig – har utløst en russisk eskalerende respons.»

Påstanden at fordi Putin ikke har gjengjeldt mot amerikanske provokasjoner tidligere, ville han igjen ikke gjøre det, er falsk og ærlig talt, vanvittig. Hva om denne antagelsen er feil?

Strategien fulgt av den russiske styringklassen, at begrenset militæraksjon mot Ukraina ville tvinge fram en forhandlet løsning på konflikten, har kollapset. Hele Putins strategi med å søke tilnærming til imperialistmaktene var basert på en fullstendig feiltolking av imperialismens natur.

Putin selv er nå under enormt press for å respondere på NATOs eskalering, og han har gått tom for rom for å trekke seg tilbake. En rådgiver på høyt nivå for Putin har i et mye lest intervju uttalt at atomvåpen ble laget for å forsvare Russland, og regjeringen må være villig til å bruke dem.

Biden-administrasjonen, for dens del, stilt overfor en kollaps av Ukrainas militære posisjon, søker å sikre at, uansett utfallet av det amerikanske presidentvalget, mindre enn to måneder unna, «fakta på bakken» vil tvinge fram en vesentlig eskalering av krig.

Betingelsene blir skapt for en massiv eskalerende krigsspiral mellom NATO og Russland, med uoverskuelige konsekvenser.

Mehring Books publiserte denne måneden Sounding the Alarm: Socialism Against War, bestående av taler holdt av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, til May Day-online-stevner, organisert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), som begynte i 2014. I hans bemerkninger til det første May Day-stevnet, advarte North:

De som tror at krig med Kina og Russland er en umulighet – at de store imperialistmaktene ikke ville risikere krig med atommakter – lurer seg selv. Det 20. århundres historie, med dets to ødeleggende verdenskriger og dets utallige og svært blodige lokaliserte konflikter, har besørget tilstrekkelig med bevis for risikoen de imperialistiske styringsklassene er villige til å ta. De er faktisk beredt til å risikere skjebnen til hele menneskeheten og planeten selv. Et hundre år etter utbruddet av den første verdenskrig, og 75 år etter starten av den andre verdenskrig, kampen mot faren for en tredje imperialistisk katastrofe konfronterer den internasjonale arbeiderklassen.

Hver en advarsel ICFI og WSWS har kommet med om trusselen for global krig er bekreftet. Foruten en intervensjon fra arbeiderklassen og utviklingen av masseprotester mot krig, kan ingenting stoppe marsjen i retning krig.

De samme motsetningene som gir opphav til imperialistkrig skaper det objektive grunnlaget for sosial revolusjon. I denne forstand er streiken til over 30 000 arbeidere i Boeing, som har lammet ikke bare en vesentlig leverandør av passasjerfly, men også en betydelig amerikansk militærforsvarskontraktør, av enorm betydning. Uansett de umiddelbare kontraktsmessige anliggendene, den uttrykker arbeiderklassens voksende opposisjon mot kapitalismens stadig dypere krise, som krigen i seg selv er et uttrykk for.

Denne opposisjonen må utvikles ikke bare langs fagforeningslinjer, men langs politiske linjer. Bevegelsen til arbeiderne ved Boeing må bli et samlingspunkt for klassehandling mot militærpyromanene, og arbeiderklassens kamp for å forsvare sine sosiale og økonomiske rettigheter må smeltes sammen med kampen mot krig, basert på et sosialistisk perspektiv.