NATO-alliansens militærkomité møttes i helga for å planlegge neste fase i dens krig mot Russland, der alliansens øverste militære leder oppfordret til at Ukraina må bli tillatt å bruke NATO-våpen for å angripe inne i Russland.

Admiral Rob Bauer, styreleder for NATOs militærkomité, hevdet at NATO har den juridiske retten til å tilrettelegge for angrep mot det russiske fastlandet. «Hver nasjon som blir angrepet har rett til å forsvare seg. Og den retten stopper ikke ved grensa til din egen nasjon,» sa Bauer.

Han fortsatte: «Du vil svekke fienden som angriper deg, for ikke bare å kjempe mot pilene som kommer din vei, men også for å angripe bueskytteren som, slik vi ser, veldig ofte opererer fra Russland selv inn i Ukraina.»

Han la til: «Så militært sett, det er en god grunn til å gjøre det, for å svekke fienden, for å svekke dens logistiske linjer, drivstoff, ammunisjon som kommer til fronten. Det er det du vil stoppe.»

Bauers uttalelser var del av en flom av forlangender innenfra det amerikanske og europeiske politiske etablissementet og media om ytterligere NATO-eskalering mot Russland.

Møtet i NATOs militærkomité fulgte opp et møte på høyt nivå fredag mellom USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Keir Starmer, som diskuterte spørsmålet om å tillate Ukraina å angripe inne på russisk territorium.

Amerikanske og britiske mediekanaler rapporterte i løpet av sist uke at beslutningen om å la Ukraina angripe Russland med NATO-våpen allerede var truffet. Initielt var kunngjøringen ventet etter fredagens møte. I siste instans kom ikke Biden og Starmer med noen offentlig kunngjøring, med angrepene som nå forventes å begynne seinere denne måneden.

På torsdag, dagen før Biden og Starmer møttes, advarte Russlands president Vladimir Putin om at beslutningen om å la Ukraina bruke NATO-våpen til å angripe dypt inne i Russland ville bety NATOs inntreden i krig med Russland.

«Dersom denne avgjørelsen blir tatt vil det bety intet mindre enn den direkte deltakelsen fra NATO-land, USA og europeiske land, i konflikten i Ukraina,» sa han, og la til: «Deres direkte deltakelse endrer selvfølgelig i avgjørende grad selve essensen, selve konfliktens karakter.» Dagen etter at Putin talte, kunngjorde Russland utvisningen av seks britiske diplomater.

Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev forklarte i løpet av helga betydningen av Putins uttalelser, og sa Putin skisserte de «formelle forutsetningene» for en beslutning fra Russland om å bruke atomvåpen. Enhver slik beslutning, sa han, ville være «forståelig for hele verdenssamfunnet, og i samsvar med vår doktrine om kjernefysisk avskrekking».

Medvedev advarte at «en kjernefysisk respons er en ekstremt vanskelig avgjørelse med irreversible konsekvenser», og den nåværende NATO-posisjonen risikerer at Kiev blir omgjort til en «gigantisk grå smeltet flekk».

Etter hans møte med Starmer ble Biden spurt om trusselen for krig mellom Russland og USA, hvorpå han svarte: «Vær stille», og erklærte at han ikke «tenker på» Vladimir Putin.

Bemerkningene fra admiral Bauer til støtte for angrep fra Ukraina på Russland med bruk av NATO-våpen fant sted under et møte på høyt nivå viet planlegging av NATOs eskalerende krig med Russland.

Det årlige møtet til Den militære komitékonferansen, som fant sted i Praha, skisserte den systematiske bestrebelsen fra NATOs side på å utvide alliansens militære og forsvarsindustrielle base for å forberede for krigføring med høy intensitet.

I hans innledende bemerkninger sa Bauer: «NATOs militære myndigheter har to store oppgaver som de må påta seg samtidig. Mens vi fortsetter og skrur opp vår støtte til Ukraina, må vi også styrke vår egen avskrekking og vårt forsvar.»

Bauer bemerket at dette var det første møtet i NATOs militærkomité siden NATO-toppmøtet i Washington i juli, som samstemte om å implementere en vidtrekkende utvidelse av NATOs militære styrker i Øst-Europa.

Bauer sa: «Da vi holdt denne komitékonferansen i Oslo i fjor, hadde NATOs nye forsvarsplaner, den såkalte DDA-familien av planer, nettopp blitt godkjent. NATO har nå 500 000 soldater i høy beredskap, vi etablerte Den allierte reaksjonsstyrken. Vi tilpasser vår Kommando- og kontrollstruktur, og de allierte utvikler og utvider raskt deres evner.»

Det blir stadig tydeligere at utvidelsen av NATOs duellering i Ukraina er drevet av den forverrende militære situasjonen for den ukrainske krigsinnsatsen.

Washington Post-spaltisten David Ignatius advarte, i en nøktern vurdering av krigens nåværende status: «Ukraina blør ut. Landets kampvilje er like sterk som alltid, men dets hær er utmattet av en uopphørlig dronekrig som er ulik noe annet i stridshistorien. ... Ukraina har ikke nok soldater til å utkjempe en fristløs utmattelseskrig.»

Men Ignatius’ løsning er for Biden massivt å utvide hevingen av russiske mål som kan angripes av Ukraina ved hjelp av NATO-våpen. «Dersom Russlands oppsving fortsetter, burde Putins baser innen ATACMS-rekkevidde bli legitime mål. Det er han som krysser den ‹røde linja› hver dag han fortsetter hans uprovoserte aggresjon,» erklærte han.

Samtidig forflytter NATO-landene seg til å gjete ukrainske menn som flyktet fra krigen til å returnere til Ukraina for å tjene som kanonfôr.

Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski besøkte fredag Kiev for å oppfordre til en slutt på alle sosiale velferdsutbetalinger til ukrainske flyktninger som bor i Europa. «Slutt å betale disse trygdeutbetalingene til folk som er kvalifisert for det ukrainske militæret. Det burde ikke være noen økonomiske insentiver for å unngå militærtjeneste i Ukraina,» sa Sikorski.

Han fortsatte: «Det er ikke en menneskerett å bli betalt for å unngå innkalling, for å forsvare ditt land. Vi i Polen gjør det ikke.»

Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha ønsket Sikorskis oppfordring velkommen, og sa: «Det er virkelig på tide å reise spørsmålet om EU utvikler programmer for å returnere ukrainere hjem.»