Bli med i Boeing-arbeideres grunnplankomité. For mer informasjon send ei tekstmelding til (406) 414-7648, eller en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet på slutten av denne artikkelen.

Streiken til 33 000 Boeing-arbeidere har gått inn i sin tredje uke, uten tegn til at grunnplanets besluttsomhet er i ferd med å avta.

Tvert imot, den potensielle starten av en streik i kveld av 45 000 havnearbeidere på østkysten har utsikter til å transformere deres kamp til del av en breiere offensiv fra arbeiderklassen mot utbytting. «Jeg tror de [havnearbeiderne] vil ha en rettferdig andel, det samme som oss, ikke sant?» sa Hes, en Boeing-arbeider fra Everett, Washington, til WSWS.

Samtidig fortsetter selskapsstyringsklassen å lete etter måter å få stengt ned streiken på, i samarbeid med byråkratene fra fagforeningen International Association of Machinists (IAM). På fredag hadde IAM et møte bak lukkede dører med representanter fra Boeing sammen med en føderal mekler. IAM hadde uten hell forsøkt å banke gjennom en avtale i 12. time, som arbeiderne avviste med 95 prosent, og som tvang fram en streik.

Siden da har ei gruppe Boeing-arbeidere grunnlagt grunnplankomitéen Boeing Workers Rank-and-File Committee, for å føre kampanje for en demokratisk kontroll over streiken og for å knytte seg til andre sentrale seksjoner av arbeiderklassen. Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees – som Boeing-komitéen er tilknyttet, har utgitt dens egen uttalelse som oppfordrer havnearbeidere til å danne deres egen komité.

Boeing-arbeidere har allerede fått selskap i deres streik av 5 000 Textron Aviation-arbeidere i Wichita, Kansas, og av 500 Eaton-flyarbeidere i Jackson, Michigan.

Som Boeing er Textron også en sentral leverandør til det amerikanske militæret, mens selskapet også produserer sivile fly av merkene Cessna og Beechcraft.

I en betydelig eskalering kunngjorde selskapet at det vil kutte av de streikendes helseforsikring fra og med mandag. IAM-byråkratiet har sagt fagforeningen bare vil besørge assistanse til de som har «betydelige helsemessige betingelser og ikke midlertidig kan gå uten helseforsikring», til tross for at fagforeningen har eiendeler for over $ 300 millioner.

«Fagforeningens forhandlingskomités opptreden, at de prøver så hardt for fagforeningens medlemmer, det er bare BS,» sa en streikende Textron-arbeider i Wichita, Kansas, til WSWS. «Da en kollega spurte hva fagforeningen ba om da de sa ‹vi er langt fra hverandre,› ble de fortalt at de ikke kunne få den informasjonen.»

«Hvordan vet vi hva komitéen sier til Textron-ledere? Det burde være helt ute i det åpne, hver eneste bit av det!»

Selskapets reduksjon av helserettigheter under den avviste kontrakten var et sentralt punkt for arbeidernes opposisjon, sa arbeideren. «De gjør seg tonnevis av profitter, og aksjekursene stiger. De fikk nye regjeringskontrakter, for fem år og et etterslep verdt $ 10 milliarder, direktørene tjener alt fra $ 3 millioner og helt opp til $ 35 millioner.»

«Og det faktum at de ønsker å foreta kutt fra alt fra folk på fabrikken som gjør alt det harde arbeidet, er et slag i ansiktet. Det var derfor folk kom ut fra alle kriker og kroker for å stemme ned kontrakten og for å streike.»

Situasjonen ved Eaton-fabrikken, en kort kjøretur fra Detroit, senteret for den amerikanske bilindustrien, er fortsatt ekstremt spent. Lørdag kveld ble en person drept og flere såret da streikevakta ble påkjørt av en bilist. Presseoppslag har antydet at sjåføren var svekket eller påvirket.

En Eaton-arbeider sendte følgende solidaritetserklæring til Boeing-streiken:

«Boeing-arbeidere slåss ikke bare for deres egen familie, men de slåss for de yngre ansattes framtid der også. Så jo mer vi gir opp, jo dystrere blir vår framtid. Levekostnadene går opp, og i bunn og grunn, vi blir omgjort til den fattige arbeiderklassen. De arbeidende fattige. Dere vet, den amerikanske drømmen var å få et hus og to biler og en hyggelig familie. Dere har ikke engang råd til huset og én bil, selv om begge foreldrene arbeider, og utdanningen, vet dere, penger til utdanningssystemet, og alt annet. Så, selskapene bare suger det opp, mater deres aksjonærer.»

«Her hos Eaton ønsker de å bruke pengene de sparer på å kvitte seg med pensjonene våre til å starte en batteridivisjon for elbiler. Det burde ha gått til å betale for min pensjonisttilværelse. Det burde gått til å betale for vårt folks framtid. Så, derfor er jeg ikke enig i det. Det er derfor jeg blir her ute hver dag, så lenge jeg må.»

«Vi holder bokstavelig talt folks liv i hendene, ombord på et fly»

Ron, en Boeing-arbeider på Everett-fabrikkanlegget i [delstaten] Washington, snakket om levekostnadene som er ute av kontroll. «Jeg har bodd i denne delstaten [Washington] i 40 år og jeg har sett forskjellen. Jeg kjøpte huset mitt for $ 150 000, og dersom jeg selger, da kan jeg ikke kjøpe et nytt [ettersom et tilsvarende hjem vil koste] $ 800 000 akkurat nå, eller $ 900 000.»

Blant arbeidere er det voksende bevissthet om sammenhengen mellom deres streik og de USA-sponsede krigene. Boeing er en vesentlig militærkontraktør som leverer krigsfly og våpen til både det amerikanske militæret og dets stedfortredere over hele verden, deriblant Ukraina og Israel.

«Hver gang det er en krig, det vil alltid være noen som profitterer på den, spesielt forsvarskontraktørene, du vet, det militærindustrielle komplekset,» sa Boeing-arbeideren Vladimir. «De er menneskene som i utgangspunktet drar nytte av krig. Alle andre gjør det ikke, spesielt ikke menneskene som er på begge sider av frontlinja.»

«Selvfølgelig, Russland gjorde i utgangspunktet en feil ved å starte invasjonen [av Ukraina], spesielt med den typen ting de beskylder Ukraina for. Men på samme tid … [russere] er også imot denne invasjonen.»

Det ukrainske folket er ikke nazister, sa han, «men jeg respekterer ikke de som er nazister, eller de som støtter [dem]. Én figur jeg kjenner er Stepan Bandera. Han var en ukrainsk fascistopprører som var aktiv under den andre verdenskrigen, og han var ansvarlig for massakrering av polske folk i det vestlige Ukraina, og han var også veldig kontroversiell.» Bandera blir hyllet som en «nasjonal helt» av Ukrainas regjering.

«Min egen far liker ham heller ikke; Jeg husker fra barndommen at jeg spurte hvem han var, og faren min sa bare: ‹Han drepte mange mennesker. Han er ikke en god person.› Men det er ikke det samme som at alle ukrainere [støtter Bandera], det er mer det at de mest ultranasjonalistiske ukrainerne er de som spesielt hater russere.»

En ikke-organisert Boeing-ansatt ønsket også å snakke med reportere. «Jeg tror Boeing kunne fått avsluttet dette på to uker dersom de var interessert i å gjøre det ... [Denne streiken] er også dråpen som fikk det til å renne over på alle de andre arbeidsrelaterte problemene. For eksempel, jeg vet at dere snakket med folk her ute som snakker om selskapets vektlegging av hastighet og mangel på kvalitet, som skaper en fryktkultur på produksjonslinja der folk ikke føler seg trygge til å snakke ut om sikkerhetsanliggender.»

«Jeg er ikke i IAM, jeg er ikke fagforeningsmedlem, jeg bare er her for å stå sammen med mine IAM-kolleger, som jeg anser som mine venner og naboer. Jeg er ikke så sikker på at forhandlerne gjør det.»

Angelina, en annen Boeing-arbeider, sa: «Vi holder bokstavelig talt menneskers liv i hendene, ombord på et fly. Jeg føler at det har en større innvirkning. Vi burde få like mye betalt som vi gjør for å lage flyene, der vi lager alle delene som har så stor innvirkning.»

Hun snakket lengre om det vedvarende presset for å ofre sikkerhet. «Jeg vet at der jeg jobber, der har de en tendens til å forhaste ting. Et annet anliggende er at jeg har lagt merke til at folk som har vært der lengst, så snart de drar, da henter de inn nye folk som ikke er i stand til å få tilegnet seg den kunnskapen de trenger for faktisk å bygge flyet. De ber dem om å sette på et plaster og sier det er godt nok.»

«Boeings [respons er] ‹bare finn en måte å få det til å fungere, bare få det til å fungere› selv om maskinene våre knapt fungerer. Vi må finne på små improviseringer og annet rart for å prøve og forhåpentligvis få det riktig, men vi kaster bort mange deler. Vi mister mange mennesker som kunne fikse maskinene, vi mister mye kunnskap, og vi ønsker egentlig ikke å investere så mye i det. Det er i hvert fall slik det føles for meg, og jeg har sett mye mangel på kunnskap og mye tap av mer erfarne arbeidere opp gjennom årene. Sikkerhet er et stort anliggende akkurat nå, spesielt med mangelen på kunnskapsrike folk.»