Ta opp kampen for grunnplanets kontroll! Bli med i Boeing Workers Rank-and-File Committee ved å sende ei tekstmelding til (406) 414-7648, sende en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com eller ved å fylle ut skjemaet under denne artikkelen.

Den siste runden av regjeringsmeklede samtaler mellom Boeing og lederskapet i International Association of Machinists (IAM) brøyt tirsdag sammen, og endte med at selskapet trakk tilbake tilbudet det sendte direkte til medlemskapet 23. september. Rundt 33 000 maskinister i delstatene Washington, Oregon og California er i ferd med å fullføre deres fjerde uke i streik.

Der partene skyldte på hverandre hevdet Boeing at IAM «ikke vurderte våre forslag seriøst» mens fagforeningslederskapet skrev at luft- og romfartsgiganten «nektet å foreslå noen lønnsøkninger, opptjening av ferie/sykefravær, progresjon, ratifiseringsbonus» eller å gjeninnføre selskapspensjoner.

Tilbudet Boeing trakk var en prøveballong designet for å teste arbeidernes besluttsomhet. Det inkluderte en lønnsøkning på 30 prosent, under arbeidernes krav om en lønnsøkning på 40 prosent. Arbeidere krever også gjenopprettingen av pensjoner som ble stjålet fra dem i en 10-årig kontraktsforlengelse som IAM banket gjennom i 2014.

Selskapet utstedte det provoserende forslaget i forrige måned direkte til arbeiderne gjennom pressen, og forlangte på det tidspunktet at de måtte ratifiserte det innen slutten av uka. IAM ventet imidlertid hele dagen før de ga ut en uttalelse som angrep forslaget, bare først etter at det ble klart at arbeiderne i overveldende grad var imot forslaget. Streiken selv fant sted først etter at arbeidere gjorde opprør mot en utsalgskontrakt støttet av IAM som tilbød 25 prosent lønnsøkninger, som arbeiderne stemte ned med 95 prosent.

Etter nesten en måned i streik bare skjerper Boeing sin posisjon mot arbeiderne. Selskapet er fast bestemt for å påføre arbeiderne et ydmykende nederlag som gjengjeldelse for deres besluttsomhet.

Tilbaketrekkingen av tilbudet understreker nødvendigheten for at arbeidere tar kontroll over streiken ut av fagforeningsapparatets hender ved å bygge ut Boeing-arbeideres grunnplankomité. Boeing baserer seg på IAM-byråkratiet, som i årevis ha pålagt innrømmelser, inkludert i 2008 da det påla massive innrømmelser etter en to-måneder-lang streik.

Boeing vet også at de kan regne med Det hvite hus, som samarbeider med IAM-apparatet for å stenge ned streiken hos den store forsvarskontraktøren. Det hvite hus samarbeidet i forrige uke med havnearbeidernes fagforening International Longshoremen’s Association (ILA) for å stenge ned streiken på østkysten etter tre dager, et trekk WSWS karakteriserte som at fagforeningen «følte seg tvunget til å komme Biden-administrasjonen til unnsetning, og forsikre at strømmen av våpen for USAs globale kriger fortsetter å flyte»

Én Boeing-arbeider sa til WSWS: «Det er bare helt vilt, de forlenger den så lenge de kan. Du skulle tro de ville komme seg back to business. I stedet taper de penger, og driver barneleker!»

«Dette er ikke deres første rodeo! Og jeg mener fagforeningen skulle ha bedt om 40 prosent lønnsøkning på dag én. Over fire år er ikke det nok til å ta igjen inflasjonen nå! Om fire år kan den være høyere!»

Boeing står overfor tap på rundt $ 3,5 milliarder i måneden som følge av streiken. Samtidig vurderer S&P Global Ratings å nedgradere selskapets kredittrating til søppelstatus. Det var bare i stand til å levere 33 fly i forrige måned, hvorav 10 allerede hadde vært klare før streiken.

Likevel, det ser det ut til at Boeings direktører tror at de kan holde ut lenger enn arbeiderne. De har allerede iverksatt tiltak for å opprettholde kontantbeholdningen, blant annet ved å permittere selskapets ingeniørstab ved anleggene som blir streiket, så vel som at de vurderer å selge aksjer for $ 10 milliarder for å skaffe cash.

Selskapet kan også basere seg på penger fra sine massive forsvarskontrakter, som har svulmet opp på grunn av Det hvite hus’ bistand til det israelske genocidet så vel som stedfortrederkrigen i Ukraina. Data fra forsvarsdepartementet indikerer at verdien av Boeings forsvarskontrakt har steget til $ 34 milliarder, nesten en dobling fra i fjor som et resultat av salg av fly og bomber.

Forlang tredobling av streikelønna til $ 750 per uke!

Arbeidere må forlange tilstrekkelig forsyning av streiken for å tillate dem å slåss mot dette transnasjonale konsernet. De må spesielt kreve umiddelbar heving av streikelønna til $ 750 per uke.

IAM-byråkratiet prøver bevisst å sulte ut arbeidere på $ 250 i streikelønn, som først ble utdelt den tredje uka av streiken. De besørger heller ingen direkte støtte til medlemmenes helsetjenester, som ble opphevet i slutten av september. Arbeidere har på sosiale medier breit kommentert at mange har måttet skaffe seg andre jobber for å opprettholde deres livsgrunnlag under streiken som resultat av den skarve streikelønna.

Dette til tross for at [fagforeningsavdelingen] District 751 har finanseiendeler for $ 79 millioner, og sentralorganisasjonen, the International, har finanseiendeler for $ 300 millioner finansiert av arbeidernes kontingenter. Det er nok til å betale hver Boeing-streiker $ 750 i uka i 15 uker.

Mens streikende må jobbe som Uber-sjåfører for å klare seg fortsetter District 751-president Jon Holden å hente inn hans overdådige faste lønn på $ 225 000. Internasjonal-president Bryan Bryants forgjenger Robert Martinez tjente i fjor $ 668 000, ifølge føderale registreringer.

IAMs nasjonale hovedkvarter brukte i fjor alt i alt over $ 214 millioner, derav $ 55 millioner på «representasjonsaktiviteter» (lønninger), $ 3,3 millioner på «politiske aktiviteter og lobbyvirksomhet», $ 17,9 millioner på «generelt overhead», $ 30,5 millioner på «fagforeningsadministrasjon» – og bare $ 556 786 på streikeytelser.

Innen slutten av Boeing-streikens fjerde uke vil fagforeningen kun ha brukt $ 16,5 millioner i streikelønn, mindre enn en tredjedel av hva det nasjonale hovedkvarteret, the Internasjonal, i fjor betalte sin lille hær av funksjonærer.

Boeing-arbeidere må forlange at deres penger kommer til nytte og blir brukt på streiken! Forrige måned ga Boeing Workers Rank-and-File Committee en uttalelse som erklærte:

De $ 300 millioner i eiendeler kontrollert av IAM tilhører medlemmene. De pengene skal ikke brukes til å betale høye lønninger til fagforeningsbyråkrater, til å finansiere kampanjene til politikere som er nikkedukker for Boeing, eller til å betale for nytt fagforeningshovedkvarter.

Vi vil foreslå at lønningene til de øverste IAM-tjenestemennene umiddelbart reduseres til det de streikende arbeiderne mottar. Dette inkluderer: IAMs internasjonale president Robert Martinez (rapportert lønn på $ 668 000 i 2023) og Holdens lønn på $ 225 000. I tillegg er IAM i stand til å bruke deres hundrevis av millioner dollar i fast eiendom og aksjemarkedsinvesteringer som sikkerhet for å låne nok til å betale oss det vi trenger.

Mens de forlanger at deres kamp blir tilstrekkelig besørget må Boeing-arbeidere etablere en kampenhet med andre sentrale seksjoner av arbeidere. I tillegg til havnearbeiderne på østkysten, refererte forrige måneds uttalelse spesielt til «ombordcrew fra Alaska Airlines som stemte for å avvise kontrakten som ble brakt tilbake av deres fagforening i forrige måned, de streikende Textron Aviation-arbeiderne i Kansas som stemte ned en IAM-støttet kontrakt som vår, jernbanearbeidere som slåss mot elimineringen av jobber og énmannscrew, og lærere fra Seattle som slåss mot skolenedleggelser og havnearbeidere i Seattle og Tacoma som ønsker å slutte å håndtere containere med Boeing-deler.»

Spesielt må Boeing-arbeidere organisere felles aksjon med railroaders gjennom Railroad Workers Rank-and-File Committee (RWRFC), som fører en kamp mot utsalgskontraktene som jernbanefagforeningene forsøker å pålegg. I en uttalelse onsdag erklærte RWRFC: «Arbeiderklassens makt er vår styrke i antall. For å maksimere vår styrke må vi ikke bare forene oss på tvers av jernbaneindustrien, men også med arbeidere i andre bransjer, over hele USA og i verden forøvrig, som også slåss mot utsalg.»

Arbeiderne kan ikke vente med å ta initiativet. Dersom IAM-byråkratene forblir i kontroll med streiken, vil den ende på en av to måter: Enten vil byråkratiet slite ned arbeiderne og tvinge gjennom en avtale praktisk talt identisk med den arbeiderne avviste forrige måned, eller Biden-administrasjonen vil tvinge den en slutt, enten gjennom en forordning eller gjennom mekling som utgjør en de facto forordning.

Det avgjørende spørsmålet er utviklingen av Boeing Workers Rank-and-File Committee som et alternativt lederskap, ikke basert på pålegging av det selskapet sier det har råd til, men å mobilisere arbeiderklassens styrke mot selskapsslaveri.