For å bli med i Boeing Workers Rank-and-File Committee send ei tekstmelding til (406) 414-7648, eller en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet på slutten av denne artikkelen.

Lederkapet i International Association of Machinists (IAM) kunngjorde lørdag en ny tentativ avtale med Boeing for å avslutte den én-måned-lange streiken til 33 000 arbeidere. En avstemming over avtalen er berammet for onsdag 23. oktober.

IAM har presentert avtalen som å ha «flere viktige forbedringer» i forhold til det opprinnelige forslaget, men det er fortsatt under hva arbeiderne krever, som inkluderer en økning på 40 prosent for å bekjempe inflasjonen, gjenoppretting av selskapsbetalte pensjoner og forberede medisinske rettigheter.

Den foreslåtte kontrakten imøtekommer ingen av disse. Den foreslåtte lønnsøkningen er bare på 35 prosent over fire år, mindre økninger i arbeidernes 401k-pensjonsplaner og fastsetter et minimum for den årlige bonusen på 4 prosent, som tidligere i gjennomsnitt var 3,7 prosent. Pensjonen, et av arbeidernes hovedkrav, er helt utelatt.

I et kynisk forsøk på å berolige arbeiderne, så vel som å splitte tidligere og nyere ansatte, skrev IAM-representanter om strukturen for lønnsøkninger: «Medlemmer med MAX rate vil motta 39,78 prosent lønnsvekst over den 4-årige avtalen,» som de forsøker å spinne, ved videre å skrive: «Det kan trygt sies at vårt mål om over 40 prosent lønnsvekst i løpet av avtalens levetid er oppnådd.»

Forslaget bekrefter advarselen fra World Socialist Web Site siden begynnelsen av streiken, at Boeing og de pro-korporative byråkratene i IAM samspiller for å få en pro-selskap kontrakt vedtatt slik at Boeing kan gjenoppta produksjonen på deres vilkår, og tvinge arbeidere til å betale for selskapets berg av selvpåført gjeld.

Arbeidere må avvise kontrakten med så brei margin som mulig. Etter fire uker i streik trenger arbeiderne en ny strategi, basert på å mobilisere arbeiderklassen mot Boeing og selskapets allierte på Wall Street, begge partiene og fagforeningsbyråkratiet. Som Boeing Workers Rank-and-File Committee forklarte i en uttalelse sist onsdag: «Alt avhenger helt av grunnplanets initiativ for å utvide vår kamp og forene oss med andre deler av arbeiderklassen.»

Boeing-kontrakten ble annonsert bare to dager etter at IAM bekjentgjorde en utsalgskontrakt ved Textron, med lønnsøkninger enda mindre enn den første avtalen Boeing-arbeiderne avviste med 95 prosent i september.

Timingen av de to avstemmingene signaliserer at det var tatt en beslutning på høyeste nivå om at disse streikene må avsluttes under oppløpet til det amerikanske presidentvalget og for å forberede hjemmefronten på nye katastrofale kriger. Boeing er en stor forsvarskontraktør, og enhver streik, spesielt en som involverer 33 000 maskinister, er en direkte trussel mot den amerikanske regjeringens evne til å fortsette å levere krigsmateriell til Israels genocid i Gaza, USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og planene nå om en ny krig mot Iran.

Den amerikanske regjeringen spilte en sentral rolle i meklingen av den nye avtalen, som kom bare dager etter at Biden-administrasjonen sendte fungerende arbeidsminister Julie Su til Seattle for å delta i samtalene. IAM-byråkratiet erkjente at den nye kontrakten ble skrevet «med bistand fra ... Su.» Su var også med på å stenge ned den tre-dager-lange streiken på havneanleggene på østkysten og Gulfkysten basert på en 90-dagers forlengelse, uten noen avtale om det sentrale anliggende automatisering.

På fredag, dagen før kontrakten ble kunngjort, fløy Biden til Europa for å møte statslederne i Frankrike, Tyskland og Storbritannia for å styrke krigsplanene mot Russland under betingelser der USA er på randen av en fullskala krig med Iran.

Den nye kontrakten gjenspeiler også den massive støtten Boeing har fått fra Wall Street, deriblant et lån på $ 10 milliarder og et salg av eiendeler for $ 25 milliarder. Den amerikanske styringseliten har gjort det klart at den er villig til å bruke enorme summer for å bryte maskinistenes streik og skape presedens for kontrakter i andre seksjoner av arbeiderklassen. Amerikansk kapitalismes krise, delvis gjenspeilet i Boeings gjeld på $ 60 milliarder, skal betales på arbeidernes rygg.

Eventuelle mindre endringer i lønninger, pensjonsytelser og signeringsbonusen vil bli mer enn oppveid av et jobb-blodbad etter at streiken er over. Selskapet har allerede kunngjort at det vil permittere 17 000 arbeidere, eller 10 prosent av den totale arbeidsstyrken.

Det er også sannsynlig at framtidige nedskjæringer allerede er under planlegging. Teamsters og United Auto Workers kunngjorde i fjor avtaler med henholdsvis UPS og Big Three-bilprodusentene, der de refererte til mindre lønnsøkninger og andre bestemmelser for å hevde massive seire. Men i løpet av uker kunngjorde både UPS og bilselskapene titusenvis av permitteringer, spesielt drevet av automasjon og andre nye teknologier.

Ved UPS kunngjorde selskapet tidligere i år deres planer om å stenge ned eller automatisere 200 anlegg i USA, i tillegg til de 12 000 jobbkuttene annonsert ved begynnelsen av året. Selskapet sysselsetter i realiteten allerede titusenvis færre enn det gjorde for noen år siden.

Og i bilindustrien er hele fabrikker på hoggestabben etter en begrenset «stand-up streik», som fagforeningen koordinerte tett med Det hvite hus, og tusenvis av tilleggsarbeidere har blitt summarisk sparket.

IAM-byråkratiet har fra begynnelsen av hatt en strategi for nederlag, ikke seier. Det ønsket aldri denne streiken i utgangspunktet. Den fant sted først etter at 95 prosent av arbeiderne i forrige måned stemte ned en utsalgsavtale. Siden har fagforeningen forsøkt å myke opp arbeiderne på streikevakter med ei streikelønn på $ 250 i uka, som startet først den tredje uka, mens samtalene fortsatte bak lukkede dører.

«Streikelønna er forferdelig», sa en arbeider til World Socialist Web Site. «Jeg har måttet få meg en ny jobb ved UPS bare for å overleve, sammen med mange andre. Det betyr også at det er færre av oss på streikevakter.»

«Jeg er selv irritert på fagforeningen, på lederne. Jeg har vært i selskapet i mer enn et tiår, og jeg har sett dem heve fagforeningskontingenten vår hver gang vi får en justering av levekostnadene. Så de tar pengene våre, og de får deres pensjon. Men en streik rammer ikke lønna deres.»

Kampen framover må utvikles langs en ny akse. Den kan ikke forbli som den er, isolert og ført ned i bakken av fagforeningsapparatet. Det må bygges et nytt lederskap, direkte sammensatt av og ansvarlig overfor arbeiderne.

Boeing-arbeiderne må appellere direkte til andre seksjoner av arbeidere, deriblant jernbanearbeidere, havnearbeidere, UPS-arbeidere, bilarbeidere og andre for en felles massekamp. En umiddelbar appell må også rettes til de 5 000 Textron Aviation-maskinistene, som denne helga stemmer over deres egen kontrakt.

Arbeidere har makten til å slåss mot Boeing, men den kampen kan ikke forbli under IAM-byråkratiets lederskap. Boeingarbederes grunnplankommité – Boeing Workers Rank-and-File Committee – som vedvarende har advart om utsalg, fortsetter å oppfordre til en breiest mulig utvidelse av streiken, som må utvikles og utvides til en genuin kamp mot Boeing, og selskapets regjerings- og Wall Street-støttespillere.

Som grunnplankomité sa sist onsdag: «Hele selskaps-Amerika stiller opp bak Boeing. Arbeiderklassen må stille opp bak oss.»