Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – oppfordrer til en global kampanje mot jobbkutt i bilindustrien og andre bransjer. De transnasjonale selskapenes massive angrep, hjulpet og støttet av fagforeningsbyråkratiet, må besvares med å mobilisere den internasjonale arbeiderklassens makt.
Arbeidere må forberede en global kampanje, inkludert verdensomspennende streikevakter og demonstrasjoner, som kulminerer i internasjonale streikeaksjoner. Grunnlaget for dette må forberedes med å etablere kommunikasjonslinjer mellom bilarbeidere i USA, Tyskland og i andre land, i allianse med arbeidere i andre bransjer som står overfor nedskjæringer, deriblant ved Boeing som har kunngjort 17 000 permitteringer som gjengjeldelse mot den nesten syv-uke-lange streiken.
Grunnplankomitéer blant bilarbeidere både i Nord-Amerika og Europa må utvides til å omfatte alle sentrale fabrikker, og gi arbeidere makt til å stenge ned den globale industrien.
Fagforeningen IG Metall i Tyskland kunngjorde mandag at Volkswagen vil stenge ned minst tre fabrikker i landet, og ødelegge titusenvis av arbeidsplasser. Dette er det siste i et globalt jobb-blodbad i bilindustrien. Bare i Europa inkluderer dette den planlagte nedleggelsen av et Audi-anlegg i Belgia, kutt fra Ford, Stellantis og store bilprodusenter, så vel som titusenvis av jobbkutt i deleindustrien.
Vesentlige nedskjæringer er på gang i USA, med nesten 2 450 jobbkutt ved Stellantis’ fabrikk Warren Truck Assembly Plant og tusenvis av tilleggsarbeidere som har blitt sparket. Stellantis annonserte tirsdag flere kutt ved fabrikken Mack Assembly Plant i Detroit. GM permitterer midlertidig 1 700 arbeidere ved fabrikken i Fairfax, Missouri, og sparket summarisk hundrevis av midlertidige deltidsarbeidere over hele landet. Dette følger elimineringen av 1 000 fastlønnede ansatte i selskapets programvare- og servicedivisjon.
Hvis selskapsledelsen får sin vilje vil disse kuttene bli stilt i skyggen i årene som kommer. Jobbmassakren er del av overgangen til elektriske kjøretøy i den globale bilindustrien. Selskaper er i uopphørlig konkurranse om å kutte arbeidsplasser, både for å kompensere for investeringskostnader og for å realisere lavere lønnskostnader lovet av den nye teknologien. Hundretusener, om ikke millioner, av arbeidsplasser er truet.
Jobber i andre bransjer, fra jernbanene til havnene, logistikk, ingeniørfag og underholdningsindustrien, er truet av andre framvoksende teknologier som automatisering og AI. Arbeidsproduktiviteten nådde for lenge siden nivået nødvendig for å eliminere fattigdom og alle andre sosiale problemer. At de ikke bare vedvarer, men forverres, skyldes at alt økonomisk liv underordnes til privat profitt.
IWA-RFC avviser kapitalistenes «rett» til å kontrollere produksjonen for å maksimere profitt ved å drive arbeidere i bakken. I stedet slåss vi for å realisere arbeiderklassens sosiale rettigheter gjennom arbeidernes kontroll over produksjonen, gjennom transformasjonen av gigantselskapene til offentlige tjenesteprodusenter. Fordelene med ny teknologi må gå til forbedring av produsentenes liv, ikke en håndfull parasitter.
Kampanjen mot permitteringer må bli på en verdensskala fordi alle industrier opererer ved bruk av globaliserte produksjons- og forsyningskjeder. Det er ikke lenger noe slikt som en «tysk» eller «amerikansk» bil. I stedet er moderne kjøretøy et produkt av det koordinerte arbeidet til arbeidere i dusinvis av land, uavhengig av om hovedkvarteret er i Wolfsburg eller Detroit.
På begge sider av Atlanterhavet søker styringsklassen å skylde masseoppsigelsene på konkurranse fra Kina. Biden-administrasjonen har innført tollsatser på 100 prosent på kinesiske kjøretøy, mens EU tirsdag massivt økte tollen på kinesiske kjøretøy til så mye som 45,3 prosent. Disse proteksjonistiske tiltakene er en regressiv skatt på forbrukere, som tvinger arbeidende mennesker til å subsidiere bilprodusentenes profitter gjennom høyere priser.
I mange tiår har de store selskapene brukt global produksjon som en kile for å sette arbeidere i et globalt kappløp mot bunnen. Men med en internasjonal strategi som avviser nasjonale splittelser promotert av arbeiderbyråkratiene og nasjonale regjeringer, kan arbeidere ta offensiven og utnytte globalisert produksjon til å bygge en langt kraftigere, samlet klassebevegelse enn det som tidligere var mulig.
Møtet IWA-RFC arrangerte sist søndag om Boeing-streiken viser hva som er mulig. Arbeidere fra seks kontinenter, deriblant bilarbeidere og andre, deltok i et møte om streikens globale betydning og diskuterte en verdensstrategi for å forsvare Boeing-arbeidere mot forsøk fra regjeringen, Boeing og fagforeningene for å bryte ned streiken.
Denne kampanjen må organiseres som et opprør mot arbeiderbyråkratiet i alle land, som hjelper deres «egne» kapitalister med å konkurrere mot utenlandske rivaler ved å tvinge gjennom permitteringer og lønnskutt. Fagforeningene drives i alle land som byråkratiske diktaturer, fullstendig uten kontroll av arbeiderne inne i dem. Apparatet må avskaffes og makt overføres til grunnplanet.
I Tyskland har IG Metall, som sitter i VWs representantskap og hjelper til med å administrere fabrikker gjennom «bedriftsrådene» og andre korporatistiske organer, sagt at de bare vil bidra til å sikre at kuttene blir utført på en «sosialt akseptabel» måte – det vil si, uten å provosere fram aktiv motstand nedenfra. I USA hjelper byråkratiet i United Auto Workers til med å gjennomføre permitteringer under en ny utsalgskontrakt mens de prøver å avlede skylden på canadiske og mexicanske bilarbeidere som også står overfor nedskjæringer. UAW er så tett tilknyttet Bidens Hvite hus at fagforeningen fungerer praktisk talt som et departement i den føderale regjeringen.
Det eneste levedyktige perspektivet er basert på å mobilisere arbeiderne selv til å overføre makt fra det ukontrollerbare fagforeningsapparatet til fabrikkgulvet. Grunnplankomitéer må bygges som nye maktorganer, som gir arbeidere virkemidler til å handle uavhengig for å håndheve deres demokratiske vilje og forberede handlinger på en verdensskala.
Byråkratene kan ikke «presses» nedenfra til å endre kurs, fordi deres sekssifrede lønninger er avhengig av å besørge arbeidsfred for både selskapsledelsen og kapitalistregjeringer. Den eneste responsen må være å knuse byråkratiets autoritet, ikke reformere den.
Volkswagen, først grunnlagt som Nazi-Tysklands nasjonale bilselskap, er blant de mest prominente eksemplene i verden på integreringen av fagforeningene med selskapsledelsen og staten. «Deutschland, Inc» drives som en trepartsallianse mellom selskapsaksjonærer, IG Metall og den tyske regjeringen. På grunnlag av «sosialt partnerskap» og «medbestemmelse», ble det hevdet, kunne arbeidernes og kapitalens interesser forenes.
Fabrikknedleggelsene avslører dette som ei løgn. Hva det egentlig betyr er den nasjonale enheten av selskapsledelsen, regjeringen og byråkratene mot arbeidere.
På begge sider av Atlanterhavet antar denne trepartsalliansen karakter av en krigskoalisjon. Biden kaller fagforeningene hans «innenlandske NATO» og baserer seg på disse for å holde forsyningskjeder som er avgjørende for krig i gang. Det samme gjelder i Tyskland, hvor regjeringen gjennomfører den største remilitariseringen siden nazistene. I mellomtiden hjelper fagforeningenes tjenestemenn forsøk på å kriminalisere opposisjon mot krig, deriblant genocidet i Gaza.
Umuligheten for at arbeidere forsvarer seg innenfor et reint nasjonalt rammeverk, viser glidningen i retning diktatur i alle land. Hele det korporatistiske arbeidsrammeverket ligner mer og mer på de nasjonale arbeidssyndikatene under fascismen, som ble designet for å kvele arbeiderklassens uavhengighet og forberede landet på krig mot utenlandske rivaler.
Det er verdt å merke seg at den fremste milliardærstøtten for fascisme er fra Elon Musk, med hans bilselskap Tesla som er avgjørende for overgangen til el-biler. Hans sponsing av fascistbevegelsen Trump bygger viser at angrep som planlegges mot arbeiderklassen er uforenlige med demokratiske styreformer. Fagforeningsbyråkratiet, gjennomsyret av antikommunisme og angrep på utlendinger og immigranter i flere tiår for å «stjele» jobber, er også fullt beredt til å innordne seg til og med til et fascistdiktatur.
Arbeiderklassen må mobilisere på en verdensskala mot profittsystemet, som er uforenlig med likestilling. Kampen mot permitteringer må kobles til en kamp for arbeidernes kontroll over ny teknologi for å forbedre deres livskvalitet og imøtekomme menneskelige behov. Volkswagen og de andre transnasjonale selskapene må omdannes til offentlige tjenesteprodusenter, operert av arbeiderne selv til fordel for alle. Dette må kobles til arbeiderklassens kamp mot krig, som blir drevet av amerikansk og europeisk imperialismes pådriver for å erobre ressurser, markeder og forsyningskjeder.