Volkswagen vil kutte lønningene til deres 120 000 ansatte i Tyskland med nesten 20 prosent, og dermed spare € 2 milliarder i året. Dette ble kjent onsdag kveld etter andre forhandlingsrunde om VW-selskapets lønnsavtale.
Finansdagsavisa Handelsblatt hadde allerede på forhånd rapportert om de foreslåtte kuttene:
Lønningene skal reduseres med 10 prosent (i stedet for den forlangte økningen på 7 prosent) og fryses for årene 2025 og 2026.
Tilleggsbetalinger, bonuser og ytelser vil bli kansellert uten erstatning.
Eldre arbeidere som har vært i stand til å redusere deres ukentlige arbeidstid til fra 25 til 33 timer (på produksjonslinja) eller til 26 og 34 timer (i administrasjonen) siden kontrakten «Framtidspakt» fra 2005, vil måtte arbeide hele arbeidsuker på 35 timer igjen.
Midlertidig ansatte arbeidere skal ikke lenger betales etter VWs egne lønnsskalaer, men heller etter de lavere bransjeskalaene.
Antallet lærlinger reduseres fra 1 400 per år.
Trusselen om masseoppsigelser og nedleggelsen av hele fabrikkanlegg er fortsatt på bordet med dette provoserende tilbudet. Volkswagen er ute etter å spare totalt nesten € 4 milliarder i året. Men selskapsledelsen har indikert at den vil være villig til å diskutere bevaring av produksjonslokaliteter dersom fagforeningen IG Metall og bedriftsrådet går med på massive lønnskutt, hvorved opprettholdelse av en lokalisering ikke betyr at alle arbeidsplasser der blir opprettholdt.
En slik lønnsreduksjon, som den provoserende forlangt av VWs selskapsledelse, er uten sidestykke i tysk etterkrigshistorie. For mange VW-arbeidere som har familier, hus å betale for og andre forpliktelser å oppfylle, ville det være økonomisk ruinerende. Likevel har IG Metall og bedriftsrådet allerede signalisert deres kompromissvilje.
Siden Daniela Cavallo, bedriftsrådets styreleder, mandag gikk offentlig ut med advarselen om at VW har til hensikt å stenge ned tre fabrikker og permittere titusenvis, har alle uttalelser fra tjenestepersoner fra bedriftsrådet og fagforeningen IG Metall fokusert på kravet om å opprettholde alle produksjonslokaliseringer. De har ikke reist spørsmål ved selskapets mål for kostnadskutt, og de har heller ikke oppfordret til en kamp mot dem.
I stedet forlanger de at selskapsledelsen skal arbeide veldig tett med dem om nedskjæringene og tapene av arbeidsplasser, slik de tidligere har gjort. IG Metall-forhandler Thorsten Gröger erklærte eksempelvis at et «levedyktig framtidskonsept for alle lokaliseringer» var «inngangsbilletten» for videre forhandlinger.
Med et «levedyktig framtidskonsept» mener Gröger – akkurat som VW-boss Oliver Blume og aksjonærfamiliene Porsche og Piëch også gjør – et konsept som besørger minst 6,5 prosent avkastning.
Stephan Weil (Det sosialdemokratiske partiet, SPD), ministerpresident i Bundesland Niedersachsen, som har en eierandel på 20 prosent i konsernet, VW Group, og hvor selskapets hovedkontor og hovedanlegg ligger, uttalte også at det var avgjørende «å opprettholde den industrielle substansen i bilindustrien i Niedersachsen», og at alle parter måtte bidra til dette.
Sammenfallende med den andre runden av kontraktsforhandlinger rapporterte Volkswagen et profittfall på 64 prosent for tredje kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. Men ser man nærmere på tallene fortsetter aksjonærene og direktørene å gjøre massive profitter.
Konsernet som helhet, som også inkluderer bilmerkene Škoda, Seat, Audi og Porsche, hadde i 2023 en rekordomsetning på € 332 milliarder og en profitt på € 22,6 milliarder. Konsernet utbetalte € 4,5 milliarder i utbytte, mer enn det som nå skal spares på VW-bilmerket på ett år.
Konsernet, VW Group, var dermed i tråd med trenden. De 40 mest verdifulle tyske selskapene børsnotert på aksjeindeksen DAX delte i 2023 ut totalt € 54 milliarder i utbytte – også en historisk rekord. Forrest var bilselskapet Mercedes-Benz, som tildelte deres aksjonærer € 5,5 milliarder.
Volkswagen-bilmerket, som har den laveste avkastningen på investeringer i VW-konsernet, er fortsatt i svart, til tross for nedgangen i profitter. Det genererte en profitt på € 1,6 milliarder i tredje kvartal 2024.
Innstrammingsprogrammet, som VW-arbeiderne skal betale for med jobber og inntekter, er en konsekvens av den bitre globale kampen om markedsandeler og profitter, som utkjempes på den internasjonale arbeiderklassens rygg og i tiltakende grad tar form av handelskrig og direkte krig.
Volkswagen taper raskt markedsandeler, spesielt i Kina, hvor konsernet inntil nylig solgte én av tre biler. Nå i vår mistet Volkswagen posisjonen som markedsleder der, til den kinesiske elbilprodusenten BYD. BYD selger nå flere biler i Kina enn alle VW-merkene – Volkswagen, Audi, Porsche, Škoda, Jetta og Sehol – til sammen.
Angrepet på jobber og lønninger kan bare slås tilbake dersom arbeiderne slår seg sammen internasjonalt og setter deres sosiale rettigheter over selskapenes profittkrav. Dette krever brudd med fagforeningene og deres bedriftsrådsrepresentanter, som tar parti for «deres» respektive nasjonale selskaper både i den internasjonale handelskrigen og i angrepene på arbeidere.
For å drive tilbake de planlagte angrepene og forsvare alle fabrikkanlegg og arbeidsplasser, må uavhengige aksjonskomitéer bygges på grunnplanet og kobles sammen over hele verden i Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).