De siste dagene har guvernørene i tre amerikanske delstater – Washington, Oregon og Nevada – klargjort for utplasseringen av Nasjonalgardens tropper som forberedelse til valgrelatert vold.

Washington-guvernør Jay Inslee (demokrat) beordret fredag aktiveringen av et uspesifisert antall tropper for å støtte det lokale politiet og Washington State Patrol. I hans erklæring refererte Inslee til nylige angrep på stemmeurner og andre «trusler mot valginfrastruktur» videreformidlet av Department of Homeland Security.

Valgurner i to byer, Vancouver i Washington og Portland i Oregon, ble målrettet for brannstiftelser i forrige uke, som resulterte i ødeleggelsen av hundrevis av stemmesedler. Mer enn eo uke etter angrepet er gjerningspersonen enda ikke pågrepet.

I et brev til adjutanten for Washington National Guard skrev Inslee: «Det amerikanske departementet for innenlandssikkerhet har advart at truslene mot valginfrastrukturen under valgsyklusen i 2024 fortsatt er høye.» Inslee fortsatte: «Den sørvestlige regionen i delstaten Washington har allerede opplevd spesifikke tilfeller av valgrelaterte uroligheter.»

Utplasseringen av National Guard-tropper i delstaten Washington kommer midt i den pågående streiken fra mer enn 33 000 rom- og luftfartsarbeidere ved Boeing. Fagforeningen International Association of Machinists (IAM) har provosert et ramaskrik blant grunnplanets streikende arbeidere for å forsøke å tvinge gjennom en tredje utsalgskontrakt som ikke gjør noe for å imøtekomme arbeidernes krav om gjenoppretting av pensjoner og betydelige lønnsøkninger.

Avstemmingen over den tentative avtalen er berammet til mandag, én dag før valgdagen. Dersom kontrakten avvises er det en reell mulighet for at Inslee kan beordre National Guard-tropper utplassert til Boeing-lokaliseringer for å lose streikebrytere forbi streikvaktene.

Samme dag som Inslee beordret aktiveringen av Washington State National Guard, bekreftet Oregon-guvernør Christine «Tina» Kotek (demokrat) overfor lokale journalister at Oregon National Guard «står beredt» til å hjelpe politiet med å håndtere valgrelatert vold. I en e-post til Oregon Capital Chronicle skrev Kotek at velgerintimidering er «uamerikansk og vil ikke bli tolerert».

«Guvernørens kontor overvåker og koordinerer nøye med lokale, delstatlige og føderale byråer for å sikre at Oregon-velgere trygt kan avgi deres stemmer,» står det i uttalelsen.

The Chronicle rapporterte at Kotek nektet å si hvor mange tropper som var i beredskap, bare at antallet og deres rolle ville bli bestemt av politiet.

Samme dag som stemmeurner ble påtent i Washington og Oregon, den 28. oktober, kunngjorde den republikanske guvernøren i Nevada, Joe Lombardo, at 60 av delstatens National Guard-tropper ville bli «aktivert i beredskapsstatus og stasjonert i Nevada National Guard-anlegg i både Carson City og Las Vegas».

Ifølge Lombardos brev vil troppene bistå politiet «med ting som trafikkhåndhevelse og bygningssikkerhet, og for å koordinere og tilrettelegge kommunikasjon på tvers av delstaten dersom det er behov for ytterligere støtte».

Lombardo la til: «Etter å ha konsultert med interessenter over hele delstaten har jeg bestemt at en føre-var aktivering av Nasjonalgarden er fornuftig på nåværende tidspunkt.»

Der trusler om vold henger over valget fortsetter ekspresident Donald Trump å anspore fascistterror mot hans politiske fiender og pressen på valgkampstevner over hele landet. Trump talte i Lititz, Pennsylvania, og begynte hans stevne med å omtale pressen som «blodsugere» og Det demokratiske partiet som «demonisk».

«Dette er ei stor gruppe mennesker ... men det er et veldig demonisk parti. Det har blitt sånn... vi trenger at folk sier det,» gryntet Trump.

Seinere gikk Trump igjen til å angripe pressen. Etter å ha klaget over at hans utendørsstevner trengte skuddsikker glassbeskyttelse etter et attentatforsøk i Butler, Pennsylvania, sa Trump der han pekte på presseinnhegningen:

«For å få tatt meg, ville noen måtte skyte gjennom de falske nyhetene... og jeg har ikke noe imot det. Det har jeg ikke noe imot. Jeg har ikke noe imot det.»

I et svakt forsøk på å ro tilbake Trumps voldelige retorikk, ga valgkampen ut en uttalelse som hevdet at Trump bare uttalte at «Media var i fare, ved at de beskyttet ham og derfor selv var i stor fare... Han tok faktisk deres velferd i betraktning, langt mer enn hans egen.»

Trump koblet hans angrep på media med flere løgner om at valget allerede ble korrumpert i Pennsylvania, deriblant i det avgjørende fylket Bucks County. Som i 2020, prøver Trump å diskreditere og så forvirring om valgprosessen for å gi en aura av legitimitet til Det republikanske partiets bestrebelser for å omvelte valget dersom Trump skulle tape.

Til tross for denne åpne kuppkonspasjonen, nekter visepresident Kamala Harris og demokratene å advare befolkningen eller appellere til noen folkelig handling for å forsvare avstemmingen. De er langt mer redde for å skape en åpning for at massemisnøye skal bryte ut av deres kontroll enn de er for et mulig Trump-diktatur.

Der hun talte i East Lansing, Michigan, på søndag, rakte Harris – etter at politi kastet ut demonstranter mot Gaza-genocidet – igjen ei olivengrein til partiet som har nominert Trump som sin kandidat i tre påfølgende presidentvalg.

Harris lovet å søke «felles grunn» og «lytte til folk som er uenige med meg», og la til: «Jeg mener ikke at folk som er uenige med meg er fienden. Jeg vil faktisk gi dem en plass ved bordet.»