Panzootien – en pandemi i dyrearter – av den høypatogene stammen H5N1 av fugleinfluensa skjærer et strekk gjennom ville og tamme fuglepopulasjoner internasjonalt, og har nå flere ganger hoppet over og inn i ei rekke arter av pattedyr, inkludert mennesker.
Viruset har spredt seg til alle kontinenter bortsett fra Australia, hvor forskere anslår at det kan ankomme til den sørlige halvkule innen våren via trekkfugler fra Antarktis. Forskere har advart at fugleinfluensa reiser en enorm fare for en menneskelig pandemi, som lett kan overskygge ødeleggelsene forårsaket av den pågående Covid-19-pandemien.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har 903 personer siden 2003 blitt smittet med H5N1. Av disse døde 463, dvs. en dødelighet på 51 prosent. Den pågående Covid-19-pandemien, med en langt lavere infeksjonsdødelighet, har drept over 27 millioner mennesker. Dersom det utvikler seg en fugleinfluensapandemi, vil den med all sannsynlighet ha en katastrofal innvirkning globalt.
De fleste stammer av fugleinfluensa funnet i ville fuglepopulasjoner har lav patogenisitet (LPAI) uten noen skadelig effekt på de infiserte fuglene. Det er to høypatogene stammer (HPAI), H5 og H7 som er ekstremt dødelige. Viruset som har nådd panzootiske nivåer og som besørger størst bekymring, er H5N1 clade 2.3.4.4b. En clade består av viruser som har en felles stamfar.
I en kommentar med tittelen «Kyllinger, ender, sel og kyr: en farlig fugleinfluensa-stamme banker på Australias dør», kartlegger dr. Michelle Wille, seniorforsker ved Doherty Institute, utviklingen av panzootien fra dens første oppdagelse i ei gås i Kina i 1996. Viruset ble etablert i ville fuglebestander og fjærkre, hvor det drepte de fleste fuglene det infiserte. Den spres gjennom migrasjon av ville fugler.
I 2003 hadde viruset blitt endemisk i fjærkre i Sørøst-Asia. I en viktig kommunikasjon av H. Chen et al., fra Joint Influenza Research Center ved Shantou-universitetet i Kina og publisert i tidsskriftet Nature i juli 2005, «H5N1-virusutbrudd i migrerende vannfugler», de framsynt advarte at viruset «utgjør en stor pandemitrussel mot mennesker».
Kommunikasjonen beskrev en hendelse med massedød som ble oppdaget den 30. april 2005 av for det meste barhodede gjess (Anser indicus) i Qinghai-sjøen i det vestlige Kina. Innen 4. mai var fugledødeligheten mer enn 100 per dag. Innen 20. mai var rundt 1 500 fugler døde. Forfatterne advarte at viruset hadde potensial til å migrere over Himalaya-fjellene.
Chen et al. uttalte: «Det er en fare for at viruset kan bli fraktet langs fuglenes vintertrekkruter til tettbefolkede områder på det sørasiatiske subkontinentet, en region som synes fri for dette viruset, og spres langs trekkruter knyttet til Europa. Dette vil i stor grad utvide den geografiske distribusjonen av H5N1.»
Det var faktisk dette som skjedde, der viruset i 2005 spredte seg til Europa og Afrika. I 2014 kom viruset igjen inn i Europa og spredte seg deretter til Nord-Amerika, og i 2016 kom det på nytt inn i Afrika.
I 2020 fant det sted et stort skifte der utbrudd hos ville fugler og fjærkre økte dramatisk.
Dr. Wille uttalte: «I 2021 strømmet det inn rapporter om massedødelighet i Europa, og viruset reiste raskt verden rundt. Verden var i grepet av et ‹panzootikum› – en global pandemi hos dyr.»
Viruset krysset i oktober 2021 Atlanterhavet og nådde Nord-Amerika. Ett år seinere reiste viruset ned langs hele Sør-Amerika. Viruset ble i oktober 2023 påvist i brown skuas, åtselsfugler på sub-antarktiske øyer. I februar i år ble det påvist i Antarktis.
Fugleinfluensaviruset består av en enkelt tråd av ribonukleinsyre (RNA) med et genom som består av åtte gensegmenter. Viruset kan utvikle seg veldig raskt ettersom det har en enorm tilbøyelighet til å mutere. Når et virus er i ei vertscelle som også er okkupert av en annen type virus, kan det tilegne seg gener fra det andre viruset i en prosess kjent som reassortment, re-assortering, som gir viruset potensialet til å foreta store evolusjonære sprang.
Selv om fugleinfluensaviruset for det meste er begrenset til fugler, har H5N1 clade 2.3.4.4b infisert ei rekke arter pattedyr, deriblant mennesker. Dette har vanligvis funnet sted i åtseldyrearter når dyret spiser en død infisert fugl. Når viruset krysser over til ikke-fuglearter, som er kjent som en spillover-hendelse, øker det sine sjanser for å utvikles til å muliggjøre infeksjon innen arten. Jo flere ganger dette skjer, jo større er sannsynligheten.
H5N1 clade 2.3.4.4b er kjent for å være svært dødelig, der panzooten dreper et stort antall ville fugler, fjærkre og pattedyr. Noen fuglearter kan ha blitt drevet til randen av utryddelse.
En vurdering av Ashley Banyard og hans team fra arbeidsgruppa Influensa og Newcastle-sykdom, Animal and Plant Health Agency, Weybridge, Storbritannia, publiserte en OFFLU-bulleteng i desember 2023, «Fortsatt utvidelse av høypatogen fugleinfluensa H5 i dyrelivet i Sør-Amerika og inntrenging i regionen Antarktis», som skisserte den ødeleggende innvirkningen i Sør-Amerika.
Selv om viruset først ankom Sør-Amerika i oktober 2022 hadde det i løpet av ett år drept 597 832 fugler av minst 82 arter og 50 785 pattedyr av minst 10 arter, med de fleste dødsfallene i Peru og Chile. De fleste pattedyrene som ble drept var søramerikanske sjøløver (Otaria byronia), med rundt 32 000 dødsfall, og sørlige elefantseler (Mirounga leonina), med omtrent 17 000 dødsfall. Dette gir et glimt av den grufulle slaktingen av dyreliv internasjonalt, mest sannsynlig i antall av millioner.
Det neste trinnet var de subantarktiske øyene hvor viruset ble påvist blant flere fuglearter i oktober 2023 i Sør-Georgia-delen av Scotia Arc. Den første fuglen som ble funnet med viruset var brown skua (Stercorarius antarcticus), selv om mange andre infiserte arter siden har blitt funnet.
Et banebrytende dokument publisert i Nature i april 2022, «Klimaendringer øker risikoen for virusoverføring på tvers av arter», viser at klimaendringer øker sannsynligheten for spillover-hendelser der farlige virus kommer i kontakt med menneskelige populasjoner, og dermed øker risikoen for pandemier. Dette skjer når dyr som naturlig har virus blir drevet fra deres naturlige habitat på grunn av klimaendringenes herjinger.
Av betydning er det at forskere har fastslått at de genetiske endringene i fugleinfluensaens genom, som har akselerert utviklingen av panzootien, har blitt drevet av klimaendringer. En kommentar fra dyrelivøkologen Diann Prosser ved Eastern Ecological Science Center lokalisert i Maryland Laurel i USA og hennes team, publisert i Nature Microbiology i november 2023, med tittelen «Klimaendringer påvirker fuglemigrasjon og høyst patogen fugleinfluensa», uttalte: «Klima endringsmønstre ser ut til å være parallelle med en uforlignelig global spredning av høyst patogen fugleinfluensa (HPAI).»
De bemerker: «Tre HPAI-utvidelseshendelser som avgrenser spredning fra en kilderegion til et nytt, tidligere ikke-infisert kontinent har sammenfalt med EWEs (ekstremværhendelser) og en økt mengde virus i kilderegionen.»
Fugleinfluensaen spredte seg i 2005 ut fra Asia og ble etterfulgt av økte utbrudd i Asia som var assosiert med ekstremt lave temperaturer i Europa og tidligere frost som endret ville fuglers migrasjon. H5N8-viruset spredte seg i desember 2014 fra Asia til Nord-Amerika, med en stor utvidelse av utbrudd før Super Typhoon Nuri som beveget seg opp langs kysten av Asia og over Beringstredet til North American Pacific Flyway. Utvidelsen av H5N1 til de amerikanske kontinentene, etter den transatlantiske introduksjonen av H5N1 vinteren 2021–2022 fra Europa til Nord-Amerika, var assosiert med syklonstormer i denne perioden.
Prosser et al. fortsatte, der de skrev:
Fylogenetiske analyser har vist høy virussekvensidentitet mellom kilde- og introduksjonsregioner, og støtter hypotesen om villfuglspredning av HPAI, enten fra naturlige migrasjonsmønstre der arter fra overvintringsområder på tvers av kontinenter deler hekkeplasser (for eksempel Island eller regionen Beringstredet) , eller fra raske EWE-induserte tilfeldige fugleforflytninger.
Det nåværende utbruddet i amerikanske melkekyr utgjør en enorm trussel for menneskelige befolkninger. Denne trusselen utvides av de amerikanske styringselitenes program for å skrote grunnleggende folkehelsetiltak for big busness’ interesser med den fortsatte SARS-CoV-2-pandemien. «Covid for alltid» blir utvidet til fugleinfluensa, men med enda mer dødelige konsekvenser dersom det blir en pandemi.
Utbruddet blant melkekyr i USA ble først oppdaget i mars og har nå utvidet seg til 15 delstater fordelt på 650 melkekubesetninger. Den ubønnhørlige spredningen av viruset vises i California, USAs største melkeprodusent, hvor 248 storfebesetninger har blitt rammet bare den siste måneden.
Den nylige påvisningen i Oregon av H5N1-stammen blant griser i oktober vekker svært alvorlige bekymringer, ettersom griser er kjent for å huse mange viruser og i tillegg presentere viruset med et rikt miljø for reassortment.
Så langt har over 40 personer blitt smittet i USA, de fleste mennesker som har vært i nærkontakt med kyr. I Canada har en tidligere frisk tenåring nå i over ei uke vært sykehusinnlagt med H5N1 på intensivavdelingen der han trenger en respirator for å puste.
Prinsippfaste forskere slår alarm. Lederartikkel i tidsskriftet npj viruses publisert i mai uttalte:
Ytterligere tilpasning av HPAIV H5N1 til storfe må forhindres. Stringente tiltak som testregimer (f.eks. via storskala diagnostikk av melk), strenge transportkontroller, karantenetiltak og optimalisert melkehygiene må implementeres. I tillegg er det nødvendig med langt mer grunnleggende epidemiologiske data …. Det må også vurderes at kyrne som mest effektivt utsteder viruset må isoleres eller til og med avlives.
En lederartikkel i tidsskriftet Science publisert i juli, med tittelen «Stopp H5N1-influensa i amerikansk storfe nå», slo alarm, og advarte: «Selv om H5 2.3.4.4b-viruset virker dårlig optimalisert for infeksjon eller spredning hos mennesker, med færre enn 20 tilfeller siden 2016, influensa gir ikke noe rom for selvtilfredshet.»
Disse appellene faller imidlertid for døve ører. Offisiell «selvtilfredshet» er et stort underdrivelse. Likegyldighet og til og med en eugenisk velkomst av konsekvensene av en ødeleggende pandemi er mer treffende beskrivelser av sentimentene som dominerer i styringskretser. Selv slike grunnleggende krav til testing og sekvensering av virus som infiserer rammede dyr, blir ikke gjort i nærheten av en rettidig eller rigorøs måte, som betyr at forskerne flyr blinde for virusets omfang.
Den utviklende panzootien av fugleinfluensa og den tiltakende muligheten for en pandemi bringer på banen for menneskeheten de eksistensielle spørsmålene om klimaendringer og ødeleggelsen av folkehelsen, som begge må stoppes for å kunne kontrollere de voksende truslene.
Nyvalgt president Donald Trumps nylige utvelgelse av antivaksinefanatikeren Robert F. Kennedy jr. til å lede helsedpartementet, Department of Health and Human Services (HHS), så vel som hans utnevnelse av the Great Barrington Declaration medforfatteren Jay Bhattacharya til å lede National Institutes of Helse (NIH) og fjernsynslegen Mehmet Oz til å lede Centers for Medicare & Medicaid Services (CMS), sammen med andre ondsinnede motstandere av folkehelsen for å fylle ut helseetatene, viser tydelig at folkehelsen vil bli ytterligere slettet for big business’ interesser, og lammer vitenskapens potensiale for å løse disse avgjørende spørsmålene for menneskehetens framtid.
Selv om prinsippfaste forskere og vitenskapsrepresentanter slår alarm er de aleine maktesløse til å gjennomføre enhver endring. For å imøtekomme disse utfordringene må arbeiderklassen forene seg med disse prinsippfaste forskerne for å slåss for et sosialistisk program for å forsvare menneskehetens helse, sikkerhet og framtid.