President Volodymyr Zelenskyj avduket i en tale til Ukrainas parlament på onsdag hans mye omtalte fempunkts «seiersplan». Der den kommer midt i en stadig dypere militær og sosial krise i landet, består strategien for «suksess» kunngjort av statsoverhodet i Kiev av en massiv eskalering av krigen mot Russland.

Zelenskyj insisterte denne uka på at med autorisasjon fra hans vestlige støttespillere til å skyte missiler dypt inn i Moskvas territorium, titalls milliarder dollar i tilleggsbistand og en invitasjon til å bli med i NATO, vil han levere «fred gjennom styrke». I virkeligheten risikerer hans «seiersplan» å forvandle Ukraina, Europa og til slutt hele planeten til ei ødemark.

I et lengre intervju 22. september med magasinet New Yorker, tidsbestemt til å sammenfalle med et besøk i Det hvite hus, avviste Zelenskyj enhver form for diplomatisk løsning på krigen.

Zelenskyj erklærte: «Enhver forhandlingsprosess ville være mislykket dersom den er med Putin eller med hans følge, som alle bare er hans nikkedukker.» Han insisterte at å oppnå seier betyr at «du må utarbeide en plan uten russerne» og at hans «plan forklarer hva våre partnere kan gjøre uten Russlands deltakelse». Kort sagt, verken eksistensen til den nåværende okkupanten av Kreml eller landet Russland selv er inkludert i hans plan.

Denne skjebnen vil strekke seg til Russlands folkemasser. Der han snakket om Kursk, regionen i Russland på grensa til Ukraina som Kievs hær har invadert, bemerket Zelenskyj at Kreml enda ikke har frigjort regionen og lovet det samme resultatet for befolkningen i Russlands to største byer. De vil, fastslo han, få det de fortjener.

«Og folk i Moskva og St. Petersburg – langt fra Kursk – så at, dersom den ukrainske hæren en dag også dukker opp der, er det langt fra sikkert at de ville bli reddet. Det er viktig. Det er også en del av denne operasjonen: Lenge før krigen kommer til disse stedene, eller det er ei eller annen krise, det russiske folk må få vite hvem de har satt ved makten i et kvart århundre, hvem de har stilt seg bak,» hevdet Ukrainas president.

Der han er klar over at det ikke er støtte i USA for total krig, måtte Zelenskyj under intervjuet gå lange veier for å argumentere at Ukrainas «seier» på grunnlag av hans plan ville forhindre USA fra å bli dratt inn i en global brannstorm. Men i forsøket på å fremme dette argumentet, innrømmet han det motsatte.

Der han snakket om utsiktene Russland kunne ha, dersom Ukraina hadde mislyktes (eller mislykkes), og forfulgte Polen, en NATO-makt, uttalte Ukrainas president: «Dette ville ha vært en katastrofe, et mageslag for USA, for da er dere definitivt involvert, i full skala – med tropper på bakken, finansiering, investeringer og med den amerikanske økonomien som går på krigsfot.» Det Zelenskyj ikke påpekte i hans bemerkninger, og som intervjueren heller ikke påpekte, er at sentralt for Zelenskyjs «seiersplan» er Ukrainas inntreden i NATO, med nettopp den «totale krigen» han insisterer hans land har «skjermet Amerika fra» som ville materialiseres.

Som Zelenskyjs seniorrådgiver Mykhailo Podolyak sa om «seiersplanen» i et intervju på tirsdag: «Det denne planen sier er ‹Slutt å se på hva som skjer, med denne infantilismen. Dersom vi gjør ti ganger mer enn nå, bruker nok ressurser, da vil vi ha en massiv oppskalering av krigen på russisk territorium, og sosiale endringer i Russland vil følge.›» Krigen ville også utvide seg til flere regioner i Russland inkludert Moskva og «få Russland til å se ut som det burde se ut: hjelpeløst, løper avgårde og skriker av redsel,» advarte Podolyak.

Sammenfallende med Zelenskyjs besøk til Washington den 25. september for å tromme opp støtte for hans krigsmål, foreslo Russlands president Vladimir Putin endringer i Russlands nukleære doktrine, hvormed Zelenskyjs veikart til «suksess» ville bli betraktet som et «felles angrep» av NATO og reise utsiktene for et nukleært angrep som respons.

Og selv om de alvorlige implikasjonene av det den ukrainske lederen forlanger allerede er åpenbare, mye av det han har til hensikt blir fortsatt skjult for offentligheten. Til tross for at han i en videotale tidligere denne uka hevdet at hele omfanget av «seiersplanen» ville bli utgitt, forblir «sensitive detaljer» av den gradert for offentligheten, ifølge Andriy Yermak, lederen for Zelenskyjs kontor. Flere andre av presidentens rådgivere bekreftet dette faktum.

Den ukrainske presidenten brukte den siste uka på å tromme opp støtte for hans krigsmål blant hans imperialiststøttespillere. Zelenskyj møtte sist torsdag og fredag Storbritannias statsminister Keir Starmer og NATO-generalsekretær Mark Rutte i London, og seinere samme dag Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris. Like før besøkte Macron 2 300 ukrainske soldater som ble trent i Øst-Frankrike. Den franske lederen har allerede lovet ytterligere $ 3,3 milliarder i militærhjelp til Ukraina i år.

Zelenskyjs hurtigrundtur ble organisert i siste øyeblikk etter at USAs president Joe Biden utsatte et besøk for å møte Zelenskyj i Tyskland, angivelig for å ha tilsyn responsen på orkanen Milton.

Zelenskyj besøkte Det hvite hus tidligere i september for å avsløre detaljer av planen til Biden og visepresident Kamala Harris. Ifølge en rapport fra Wall Street Journal var amerikanske tjenestemenn generelt lite imponerte over Zelenskyjs strategi. Mens den amerikanske styringsklassen har støttet krigen fullt ut og Det demokratiske partiet har gjort ødeleggelsen av Russland til sitt sentrale mål, har tjenestemenn som den amerikanske senatoren Lindsay Graham reist bust over Zelenskyjs manglende evne til å tvinge enda større antall av Ukrainas ungdom ut i krigen ved å senke vernepliktsalderen helt ned til 18, som er innrulleringsalder i USA.

Zelenskyj, som regjerer under en unntakstilstand i strid med tidsbegrensningene for embetperioden, har fengslet politiske motstandere av krigen, deriblant sosialisten Bogdan Syrotiuk, som har vært fengslet siden 25. april.

Jo større krise hans regime konfronterer, jo mer vanvittige blir Kiev og NATOs krigsplaner. Zelenskyj kunngjorde hans «seiersplan» der motstanden mot krigen i Ukraina vokser, situasjonen ved fronten forverres og befolkningen i det allerede fattige, gjeldstyngede landet synker dypere ned i nød.

Deserteringer, tjenesteunndragelser og antikrigsentiment er stadig mer utbredt i Ukraina, ifølge medierapporter. Invasjonen av Russlands region Kursk har så langt mislyktes i dens mål om å ta press av fra Ukrainas østlige front. Moskva har fortsatt å vinne terreng i regionen Donetsk og nærmer seg nå den strategisk viktige gruvebyen Pokrovsk, som for den ukrainske hæren fungerer som et logistikknutepunkt.

Russiske styrker erobret tidligere i oktober byen Vuhledar, også et viktig senter for transport og logistikk, etter en 18-måneder-lang kamp. Med byens erobring vil russiske styrker nå være i stand til å bruke jernbaner til å flytte forsyninger nordover ut av Krim, og ytterligere undergrave ukrainske styrkers gjenværende holdepunkter i Donetsk-regionen.

Samtidig, med vinteren som nærmer seg, forventes Ukrainas energisituasjon å forverres. Femti prosent av energiinfrastrukturen har allerede blitt ødelagt, og Russland har de siste månedene trappet opp sine missilangrep. Rullerende strømutkoblinger er nå en fast del av hverdagen i mange områder av Ukraina, og det er uklart hvor mange som vil kunne varme opp deres hjem den kommende vinteren.

Under press for å finansiere krigen og foreta betalinger på lån til utenlandske långivere, klemmer Ukraina ytterligere på sin befolkningen, hvorav 29 prosent, ifølge Verdensbanken, lever i fattigdom.

Konfrontert med et budsjettunderskudd på $ 35 milliarder det kommende året stemte parlamentet forrige uke for å innføre en vesentlig skatteøkning, den første under krigen. Loven øker skatten fra 1,5 prosent til 5 prosent for enkeltpersoner, hever betalingene fra selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, og pålegger en skatt på 50 prosent på bankprofitter og en skatt på 25 prosent på finansselskapers profitter. De to sistnevnte vil bruke en kombinasjon av juridiske virkemidler, svindel og korrupsjon for å unngå disse tiltakene.

En overveldende andel av Ukrainas budsjett brukes på militæret, og landets finansdepartement erkjente 10. oktober at «alle ikke-militære statsbudsjettutgifter finansieres utelukkende med støtte fra Ukrainas internasjonale partnere». Kiev har det siste året systematisk kuttet ulike former for sosiale utlegg, begrenset berettigelsen til ulike typer velferdsbetalinger, deriblant for internt fordrevne, og brukt øksa på finansieringen av helsetjenester.