For å bli med i Boeing Workers Rank-and-File Committee, send ei tekstmelding til (406) 414-7648, eller en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet på slutten av artikkelen.

Guvernørene i Missouri, Montana og Utah utstedte tirsdag et felles brev til Boeing og byråkratiet i fagforeningen International Machinists Association (IAM) der de forlangte at de skulle få slutt på den pågående streiken til 33 000 Boeing-maskinister.

«Streiken har vidtrekkende implikasjoner i våre delstater,» erklærte guvernørene Mike Parson, Greg Gianforte og Spencer Cox. «Boeing har sluttet å handle fra de fleste leverandører, hvorav de fleste nå tar den svært vanskelige beslutningen å permittere eller si opp deres egne ansatte.» Selskapet har 368 leverandører i Missouri, 32 leverandører i Montana og 139 i Utah, som bare i disse tre delstatene sysselsetter mer enn 16 000 mennesker.

Forsøket på å posere som bekymret for arbeidernes jobber i deres delstater er ikke bare totalt hyklersk der det kommer fra høyreorienterte republikanere, det utgjør også økonomisk utpressing. Boeing har allerede kunngjort 17 000 globale permitteringer som gjengjeldelse mot streiken og for å få sine arbeidere til å betale for den massive sikkerhetskrisa forårsaket av deres profittdrevne kostnadsnedskjæringer.

Men brevet er også en indikasjon på den dype bekymringen blant alle sjikt i det amerikanske borgerskapet for streikens økonomiske og geopolitiske konsekvenser. Boeing er et av de største amerikanske selskapene og en stor eksportør og en betydelig forsvarskontraktør, der streiken innvirker på amerikanske krigsplaner mot Iran, Russland og Kina.

Det som bekymrer styringsklassen mest er imidlertid streikens potensial for å oppmuntre andre arbeidere til å tre inn i kamp, spesielt etter forrige ukes avvising av en kontrakt meklet av Bidens Hvite hus. Arbeidere ved Eaton Aerospace avviste dagen etter også en tentativ avtale, og holdt seg ute på linja med deres brødre og søstre ved Boeing.

Brevet viser, uansett de uoppriktige holdningene fra Trump og republikanerne til demokratenes økonomiske historikk i forkant av november-valgene, at begge partiene er bittert fiendtlig innstilte til arbeiderklassen. Trump og republikanerne forsøker å bygge en fascistbevegelse, der han bruker høyrepopulisme som en politisk skjerm for å etablere et diktatur som først og fremst vil bli rettet mot arbeiderklassen.

Alle de tre underskriverne er ekstreme høyrefigurer assosierte med angrep på sentrale demokratiske rettigheter. Parsons nektet i forrige måned å stanse henrettelsen av Marcellus Williams, som tilbrakte nesten 25 år på Missouris death row for en knivstikking i 1998 som han ikke begikk.

Gianforte presset i fjor gjennom en lov støttet av begge partiene for å forby sosialmedieplattformen TikTok i Montana, i et flagrant brudd på Det første endringstillegget til Konstitusjonen. Et føderalt Tiktok-forbud passerte Kongressen tidligere i år med støtte fra begge partier, og ble signert til lov av president Biden. Spencer signerte i august en lov som forbyr 13 bøker i Utah som tar til orde for homofile og transkjønnede ungdommers rettigheter.

Og alle tre sluttet seg ved begynnelsen av året til Texas-guvernør Greg Abbott for å fordømme en «invasjon» av immigranter og sende nasjonalgardetropper til grensa, og tilrane seg den føderale kontrollen over immigrasjon.

Demokratene er i mellomtiden ute av stand til å etablere et genuint forsvar av demokrati mot Trump fordi deres eneste fiksering er på krigsspørsmålet, hvor de har taktiske meningsforskjeller med republikanerne. Bidens innenrikspolitikk har vært sentrert på å bruke fagforeningsbyråkratiet for å håndheve arbeidsfred og forberede det amerikanske samfunnet på krig.

I opposisjon til den tverrpolitiske betrebelsen for å knuse arbeidernes motstand må arbeidere organisere seg rundt en ny strategi, basert på Boeing-arbeidernes fullstendige uavhengighet fra begge partier og fra det pro-korporative byråkratiet. Arbeidere må mobilisere for å overføre makt fra det korrupte IAM-apparatet, som er i seng med både selskapsledelsen og regjeringen, til fabrikkgulvet, og kombinere dette med en appell om brei støtte for streiken i arbeiderklassen.

Dette var perspektivet til Boeing Workers Rank-and-File Committee som ble utlagt på et offentlig møte på søndag der arbeidere fra USA og rundt om i verden oppfordret til en «brei mobilisering av arbeidere på tvers av bransjer og på tvers av geografiske skillelinjer», og for «kampstrukturer som gjør oss i stand til å kombinere motstand mot oppsigelser og sosiale kutt med en kamp mot krig.»

Wall Street støtter Boeing der selskapet forbereder brannsalg av eiendeler

Streiken har allerede en kraftfull finansiell innvirkning på Boeing, allerede svekket på grunn av sikkerhetsskandalen. Ifølge en rapport fra Anderson Economic Group referert av nettstedet Quartz, har streiken så langt kostet Boeing $ 9,7 milliarder. Boeings aksjekurs er ned 41 prosent siden begynnelsen av året, derav en nedgang på 5 prosent siden begynnelsen av streiken i september.

Boeings finansielle krise har blitt forsterket av at konsernets romfartøy Starliner mislyktes i å fullføre sitt oppdrag med å returnere astronauter fra den internasjonale romstasjonen til jorda etter at det ble oppdaget flere heliumlekkasjer før og etter oppskytingen, og en av romfartøyets fem thrustere sviktet.

NASA har siden bekjentgjort at de har fjernet Starliner fra deres nåværende tidsplan for planlagte bemannede oppdrag til verdensrommet, der de kun baserer seg på romfartøyet SpaceX Crew Dragon. Kunngjøringen økte Boeings tap på Starliner-programmet med ytterligere $ 250 millioner, til totalt $ 1,9 milliarder på programmet siden det i 2014 opprinnelig ble tildelt NASA-kontrakten for romfartøyet.

Rom- og luftfartsgiganten har også de 18 siste månedene vært ute etter å avlaste sin andel av United Launch Alliance (ULA), verdsatt til et sted mellom $ 2 og $ 3 milliarder. ULA ble dannet i 2006 som et joint venture mellom Boeing og Lockheed Martin for å koordinere oppskytingen av rakettfamiliene Atlas og Delta. Delta-rakettene, Boeings bidrag til selskapet, har imidlertid fra og med i år blitt trukket tilbake, til fordel for den nyutviklede modellen Vulcan Centaur.

Boeing prøver å selge eiendeler for å stå ut streiken. I kjølvannet av avstemmingen for å forkaste det andre kontraktsforslaget, og for å støtte opp Boeings balanseregnskap, godkjente US Securities and Exchange Commission (US Sec) et salg av 90 millioner vanlige aksjer av selskapets beholdning og depotaksjer for $ 5 milliarder, som Boeing kunngjorde mandag.

Mens verdien av de ordinære aksjene enda ikke er fastsatt, er det anslått at Boeing vil hente inn mellom $ 19 og $ 22 milliarder.

Kjøpet av disse aksjene vil utgjøre at Wall Street pumper inn i Boeing de ressursene selskapet trenger for å holde ut mot arbeiderne. Disse finansmidlene kommer i tillegg til lånet på $ 10 milliarder fra ei rekke banker Boeing sikret seg for å støtte opp kontantstrømmen og unngå en nedgradering av sine kreditter til søppelstatus.

IAM sulter i mellomtiden ut arbeiderne på streikevaktene med ei streikelønn på $ 250 i uka, mens fagforeningens øverste tjenestepersoner fortsetter å trekke sekssifrede lønninger fra fagforeningens fond på $ 300 millioner i eiendeler.

Da kunngjøringen at Boeing hadde til hensikt å selge aksjer først kom, i midten av oktober, forlangte Boeing-arbeideres grunnplankomité at streikelønna skulle tredobles til $ 750 «for å vise dem at vi mener alvor. Streikefondet er grunnplanets eiendom, ikke fagforeningsbyråkratenes, og disse ressursene trengs, spesielt nå som Boeing får $ 35 milliarder ekstra fra selskapets Wall Street-supportere.»

Komitéen konkluderte: «Forberedelser må gjøres for massekamp. Hele selskaps-Amerika stiller opp bak Boeing; arbeiderklassen må stille opp bak oss.»